Den amerikanske tenåringsmoren Amber Lavigne hevder at skolen ga datteren hennes en binder, nytt pronomen, og prøvde å holde datterens kjønnsinkongruens skjult for foreldrene.
I flere amerikanske stater har skoler retningslinjer som pålegger ansatte å ikke informere foreldre om sosial transisjon i skolen – med mindre eleven selv ønsker det.
Spørsmålet mange stiller, er om det samme skjer i Norge?
Tormod Evensen, en lærer som har engasjert seg i kampen mot tvungen pride-markering i skolen, og som er styreleder i lærerforeningen VERN – for barnas beste. sier til Dagen at her i landet vil det nok være ulik praksis fra skole til skole, alt etter hvordan man tolker loven.
Han påpeker at særlig Pasient- og brukerrettighetsloven kan gi hjemmel for hemmelighold overfor foreldre:
– Der står det at man, uavhengig av elevens alder, ikke skal informere foreldre dersom tungtveiende hensyn til eleven taler mot, sier han og legger til:
– Frasen «tungtveiende hensyn» tolker Helsedirektoratet i sin veileder å gjelde for eksempel «ulike overbevisningsgrunner», «kjønnsidentitet» og «særlig aktuelt der det er et motsetningsforhold mellom barnet og foreldrene», utdyper han.
Foreldrerett og barns privatliv
I Norge er det flere lover som berører temaet:
- Barneloven gir foreldrene rett og plikt til å ta avgjørelser for barnet i «personlige forhold» som hverdag, verdier, grenser, fysiske og psykiske behov.
- Denne «foreldreretten» er også nevnt i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) som blant annet sier at staten i utgangspunktet ikke har lov til å blande seg inn i familielivet med mindre det er nødvendig for å beskytte mot overgrep eller omsorgssvikt.
- Men foreldreretten svekkes gradvis i takt med barnets alder og modenhet. Fra barnet er 12 år, skal det legges stor vekt på barnets mening, ifølge Barnelova. Når barnet har fylt 16 år har man nådd «helserettslig myndighetsalder», og med det opphører foreldreretten når det gjelder helsemessige beslutninger.
- Taushetsplikten skal, ifølge Forvaltningsloven, hindre ansatte i å dele elevens «personlige forhold» til andre. Men det finnes unntak ut fra barnets alder og situasjon.
På spørsmål fra Dagen om barn i norske skoler blir veiledet til sosial transisjon uten at foreldre involveres i Norge, svarer han:
– Vi må anta at dette skjer en del i norske skoler når veilederen fra Helsedirektoratet til helsesykepleiere legger opp til det. Loven tolkes av mange til at man skal unnlate å informere foreldre hvor skolen har inntrykk av at de ikke vil støtte barnets eventuelle ønske om sosial transisjon.
Når en elev opplever forvirring knyttet til eget kjønn er det vanlig å henvise eleven til helsepersonell, som for eksempel helsesykepleiere eller sosionomer ved skolen, forteller han videre.
De får så ansvar for videre oppfølging av eleven.
– Lærere skal ikke dele informasjon om kontakt med helsesøster med hjemmet. Er barnet over 12 år skal det legges stor vekt på hva hun eller han ønsker å dele med foreldre, utdyper han.
Mistenker skolen at barnet vil møte motbør for kjønnsskifte hjemme, er det «ikke vanskelig å finne hjemmel for å holde foreldrene utenfor», mener Evensen:
– Det snakkes mye senere år om elevens stemme og medbestemmelsesrett enn tidligere. Lærere har dermed også blitt mer forsiktige med hva de informerer hjemmet om. Og mange er usikre på hvordan lover skal tolkes.
– Hvor utbredt er det at ansatte oppmuntre elever til sosial transisjon, som for eksempel å skifte pronomen eller bruke binder?
– Jeg tror ikke det skjer i stor skala, men jeg tror at de elevene som tar opp dette med skolen vil oppleve å få sitt ønske om sosial transisjon bekreftet. Noen blir nok spurt om hvilket pronomen de foretrekker. Men det kommer an på hvem de møter. Her vil det være store forskjeller fra skole til skole.
