Aftenposten forteller i en reportasje om en gutt med kjønnsdysfori som har fått pubertetsblokkere gjennom Helsestasjonen for kjønn og seksualitet (HKS) i Oslo.
Rikshospitalet sa derimot nei til behandling. Etter å ha meldt flytting til hovedstaden, fikk likevel gutten medisinene gjennom det kommunale tilbudet, Helsestasjonen for kjønn og seksualitet (HKS).
Gutten, omtalt som «Stina» i Aftenpostens reportasje, skal allerede som 3-åring ha gitt uttrykk for at han følte seg som en jente. Moren har støttet ønsket, mens faren ikke er omtalt i Aftenpostens sak.
«Uønsket pubertet»
Da puberteten startet tidlig i tolvårsalderen, fryktet de at kroppen hans ville utvikle mannlige trekk.
– Å gjennomgå en uønsket pubertet kan være livsødeleggende, mener moren.
Rikshospitalet har nasjonalt ansvar for behandling av barn med kjønnsinkongruens. De viste til at det var for tidlig og refererte også til usikkerhet rundt langtidseffekter.
Medisinene kan også ha kortsiktige bivirkninger som vektøkning, depresjon og kvalme. En lekkasje fra medisinske journaler i USA i fjor viste dessuten at det kan være risiko for å utvikle visse typer kreft.
På grunn av slike funn regnes denne typen behandling som «utprøvende» i spesialisthelsetjenesten.
– Etter at denne behandlingen ble klassifisert som utprøvende, har vi blitt mer tilbakeholdne med å tilby behandlingen til barn under 18 år, sier overlege Anne Wæhre til Aftenposten.
13 barn i 2024
Familien gikk videre til HKS, et kommunalt tilbud i Oslo for ungdom med spørsmål knyttet til kjønn og seksualitet. Tilbudet er kun tilgjengelig for innbyggere i hovedstaden. Etter å ha blitt folkeregistrert i Oslo, fikk gutten raskt innvilget pubertetsblokkere.
Tall Aftenposten har hentet fram viser at i 2024 fikk 13 personer under 18 år slik behandling ved HKS. Dette er omtrent på nivå med tidligere år. Det inkluderer både pubertetsblokkere og kjønnsbekreftende hormoner.
Ved Rikshospitalet var det 16 personer som i 2024 fikk pubertetsutsettende behandling. Antallet som får hormonbehandling har derimot gått kraftig ned. I toppåret 2020 var det 130 personer som fikk slik behandling, mens det i 2024 var gått ned til 36.
Pubertetsutsettende behandling stopper midlertidig kroppens utvikling og er ment å være reversibel (det finnes lite kunnskap om konsekvensene av langtidsutsettelse). Hormonbehandling endrer kroppen i retning av det opplevde kjønn og kan gi varige fysiske endringer.
KrF-leder: – Uforsvarlig
KrF-leder Dag-Inge Ulstein reagerer sterkt på saken, og kommenterer den slik til Dagen:
– Det virker som Oslo kommune bryter lov og skikk. Som Rikshospitalet må jeg derfor si at det HKS driver med er uforsvarlig.
I Sverige, Finland og Storbritannia får ikke barn lenger pubertetsblokkere eller hormonell behandling. Den britiske helseministeren har for lengst konkludert med at måten medikamentene har blitt brukt på overfor barn er en skandale.
Inntil nylig var det knapt noen barn på kjønnsklinikkene. Nå har tallet økt kraftig, men studier viser at barn som får støtte uten medisiner, som regel slår seg til ro med kjønnet sitt.
