Skriver

KrF, Knut Arild Hareide og den kjønnsnøytrale ekteskapsloven

 KrF til kamp mot den nye loven

Da den nye ekteskapsloven som åpnet for ekteskap mellom to av samme kjønn ble vedtatt i Stortinget i 2008, stemte KrF samlet i mot loven. Våren 2009 vedtok landsmøtet i KrF enstemmig å ta opp kampen mot den nye kjønnsnøytrale ekteskapsloven. I KrFs politiske program for 2009-2013 stod det: «KrF vil arbeide for å sikre flertall for å endre den vedtatte ekteskapsloven, slik at den gamle lovens definisjon av ekteskap som en ordning mellom mann og kvinne gjenopprettes.»

Da noen etter landsmøtet sådde tvil om Knut Arild Hareides holdning, rykket han ut i DagenMagazinet 15. mai 2009 og skrev: «Som leder av KrFs programkomité har jeg hele tiden vært tydelig på at partiets holdning til ekteskapet ligger fast. På landsmøtet var jeg med på et enstemmig vedtak om å arbeide for å gjeninnføre den gamle ekteskapsloven. Det er det jeg står for – og ingenting annet.»

 

                                          Hareide endrer holdning

I partiprogrammet for 2013- 2017 sto det bare: ”KrF er opptatt av å sikre ekteskapet mellom en mann og en kvinne i lovverket.»

I juni 2016 deltok Knut Arild Hareide som den første KrF-lederen på Oslo Pride. Han begrunnet dette med at han ville være solidarisk med de som ble rammet av den grusomme islamistiske terroraksjonen mot homoklubben i Orlando tidligere i måneden. Men alle vet at Pride-tog verden over er støttearrangementer for en fri seksuell livsstil og alternative samlivsformer som er i strid med Bibelens syn på ekteskapet. Hans deltakelse ble med rette tolket som en ny seier for homobevegelsen. 25. juni 2016 stod han fram i VG og avlyste KrFs kamp mot ekteskap mellom homofile.

I sitt utkast til KrFs program for valgperioden 2017-2021 hadde programkomitéen med Dagrun Eriksen i spissen foreslått: «KrF vil løfte frem ekteskapet mellom mann og kvinne som en god og den mest stabile ramme rundt barns oppvekst.» Dette innebar at partiet ikke lenger ville kjempe mot en kjønnsnøytral ekteskapsforståelse. Det dreiet seg om en dramatisk endring i KrFs ekteskapspolitikk.

Hareide skrev i Dagen 12.7.16  at «det jeg støtter er forslag fra en enstemmig programkomité». Nå har det  visst ikke vært vanlig å referere mindretallssyn i en slik komitéinnstilling.  Men når Hareide viser til enstemmighet i komitéen,  er dette misvisende.  Korsets Seier (8.7.16) beskrev situasjonen slik: «På tross av sterk uenighet innad i programkomitéen, valgte komitéen med Dagrun Eriksen i spissen, å slette kampen mot homofile ekteskap fra sitt programforslag for 2017-2021. Knut Arild Hareide sier til VG i sammenheng med Prideparaden at han nå støtter dette linjeskiftet hos KrF.»  Alt tyder på at beskrivelsen i Korsets Seier er korrekt.

At Hareide støttet den kjønnsnøytrale ekteskapsloven, er kanskje ikke så overraskende for de som har fulgt utviklingen. Han var positiv til etableringen av et eget homonettverk innen KrF, noe som kunne ha vært omtalt som fraksjonsvirksomhet.  Da Emil André Erstad ble valgt som leder i KrFU, uttalte han til Dagen (18.10.13) at han ønsket å gå i homoparader. Dette var lenge før Orlando-massakren.  Det er på tide at KrF godtar ekteskapsloven som tillater at homofile får gifte seg, sa han til nrk.no 13.01.14. Han ble han ansatt i venstresidens tankesmie Agenda med anbefaling fra Hareide, og Hareide ansatte han som sin personlige rådgiver på Stortinget.

Ved å godta den nye ekteskapsloven allerede sommeren 2016, hadde Hareide satt debatten i partiet under press. Redaktør Berit Aalborg skrev i Vårt Land (8/7):  «Når Hareide har tatt belastningen med å flagge sitt homosyn for å fornye partiet, men ikke får aktiv støtte fra sin egen stortingsgruppe og andre sentrale tillitsvalgte for å myke opp programformuleringen, kan dette ende opp i en svært krevende situasjon for partiet.  Om Hareide går på nederlag i landsmøtets programbehandling, er det ikke gitt at han orker å stå i den tøffe jobben med å fornye og bygge opp partiet. Til VG sa KrF-lederen dessuten denne uken: «Dersom familielivet ikke går lenger, er det politikken som går ut.» Det viser at Hareide ikke er fremmed for å gjøre andre ting i livet.»

Vårt Land har forøvrig vært og er en varm støttespiller for Hareide i kampen for å liberalisere partiet.

 

Någjeldede ekteskapsforståelse i KrF

Hva er så KrFs syn på ekteskapet ifølge någjeldende prinsipprogram og partiprogram for inneværende stortingsperiode (2017-21)?

I KrFs ideologikapittel står bare denne ene setningen om ekteskapet: «Ekteskapet som ordning mellom mann og kvinne har dype røtter i tro og tradisjon, og familien er det mest grunnleggende fellesskap i samfunnet.» Dette er en konstatering som knapt noe politisk parti vil benekte. Her står intet om at KrF vil kjempe for å bevare eller prioritere denne ordningen.  Setningen er formulert slik at den ikke er er negativ til ekteskap mellom to av samme kjønn.

Partiprogrammet inneholder også en del uforpliktende konstateringer før vi kan lese: «KrF vil løfte frem ekteskapet mellom en mann og en kvinne som en god og og stabil ramme rundt barns oppvekst. Ekteskapet er den samlivsformen som legger best til rette for et forpliktende samliv. KrF anerkjenner at mennesker er ulike og respekterer at de tar ulike valg for sine liv. KrF har også et ansvar for å sikre andre former for forpliktende samliv mellom to voksne og ivareta barns og voksnes juridiske rettigheter uavhengig av samlivsform.» Her kunne det være mye å kommentere. Skal alle slags samlivsvalg respekteres? Bigami, polygami? Jeg kan ikke se at noen av formuleringene i partiprogrammet hindrer KrF i å si ja til ekteskap mellom to av samme kjønn.

Det har da også Hareide og sentralstyret gjort.Det skjedde etter at partiets famili epolitiske talsmann på Stortinget, Geir Bekkevold, i august ekteviet partiets lesbiske kommunikasjonssjef Mona Høvset til en annen kvinne.  Hareide forsikret at Bekkevold ikke har handlet  i strid med partiets program. Et enstemmig sentralstyre sluttet seg til dette (Hans Fredrik Grøvan var ikke til stede, da han var utenlands).

«Ingenting er endra av KrFs politikk», skrev Hareide i Dagen 14.8.18 og fortsatte: «Er det eit parti som har stått prinsippfast på politikken om ekteskapet, så er det KrF.»  Dette er jo ikke sant. Enhver kan sammenlikne KrFs standpunkt i dag med partiets holdning og syn i 2009 (se ovenfor). Når den amerikanske presidenten kommer med denne type påstander, rykker massemedia ut og kaller det «fake news».  «Fake news» er falske nyheter som villeder publikum i ønsket retning. Når Hareide ikke får kritikk, tror jeg årsaken er: Alle partier på Stortinget og en samlet norsk dagspresse (Vårt Land inkludert) med unntak av Dagen, har en mer eller mindre kulturliberal agenda. De ser seg tjent med den liberaliseringsprosessen Hareide fronter i KrF. Derfor arresterer de ikke hans misvisende påstander.

 

KrFs  nye ekteskapsforståelse og partiets verdigrunnlag

Mitt syn er at den kjønnslikegyldige ekteskapsforståelsen som KrF nå vedkjenner seg til er i strid med partiets eget verdigrunnlag. 26. april 2013 vedtok KrFs landsmøte med 151 mot 27 stemmer å fjerne bekjennelsesparagrafen som hadde fulgt partiet siden starten. Heretter kan også ikke-troende få verv i partiet. Bekjennelsesparagrafen ble erstattet av to formålsparagrafer som lyder slik:

«§ 1. KrFs formål er å fremme en kristendemokratisk politikk bygget på det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret. KrFs verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskeretter.

  • 2. Alle tillitsvalgte og folkevalgte er forpliktet på og skal arbeide for partiets kristne verdigrunnlag slik det er definert i § 1.»

Jeg har mange ganger påpekt (sist i Dagen 14.8.18) at en kjønnslikegyldig ekteskapforståelse er i strid både med Bibelen og den kristne kulturarven. Den europeiske menneskerettsdomstolen har så sent som 9. juni 2016 enstemmig slått fast at «menneskerettene forankrer den tradisjonelle forståelsen av ekteskapet, nemlig livsfellesskapet mellom en mann og en kvinne». Den nye kjønnslikegyldige ekteskapforståelsen – som KrF i praksis har sluttet seg til – er noe som progressive land forsøker å presse inn på andre land idet de underslår dette faktum. Vi er vitne til en postmoderne form for kulturimperialisme, der det er viktig å gi begreper et nytt innhold for å få mennesker til å tenke i pakt med kulturliberalismens ideologi. Der blir ekteskapet betraktet som en sosial konstruksjon som kan endres når man finner det tjenlig.

Jeg har bedt Hareide om å imøtegå min påstand om at KrF med sitt nye ekteskapssyn er kommet i konflikt med partiets verdigrunnlag og den forpliktelse som § 2 legger på alle tillitsvalgte og folkevalgte.  Hverken han eller noen andre ledere i KrF har gitt noe svar på utfordringen.

 

Hva er konsekvensene?

            Det er hverken ønskelig eller mulig å lage et lovverk som hindrer mennesker i å leve i strid med Guds bud.  Også mennesker som lever i samboerskap og partnerskap har behov for reguleringer for hva som skal skje i tilfelle samlivsbrudd og dødsfall. Men å nydefinere ekteskapet som institusjon har store konsekvenser for samfunnet.

Ekteskapet er nå fjernet som heteronormativt begrep.  Det innebærer at samlivet mellom mann og kvinne er ikke lenger veiledende norm for den oppvoksende slekt. Det er denne nye ekteskapsforståelsen som er lagt til grunn for oppdragelsen av barn og unge i barnehager og skoler. Nå med KrFs fulle støtte. Når homofile ekteskap skal likestilles med heterofile, kommer et naturlig krav om rett til barn. I et samfunn der likestilling er blitt en overordnet rett, blir det meget vanskelig for KrF på sikt å kjempe imot inseminasjon, salg av befruktede egg og surrogati. Ved dette blir barn forhåndsdiskriminert i strid med FNs barnekonvensjon artikkel 7.1 som sier at «barnet skal så langt det er mulig ha rett til å kjenne sine egne foreldre og få omsorg fra dem.»

I historisk perspektiv er den samlivsrevolusjonen som nå pågår, et storstilt sosialt eksperiment. Den russik-amerikanske sosiologen Pitirim A. Sorokin har i sin bok «Den amerikanske sexrevolusjonen» vist til hvordan oppløsning av familieliv og seksuelle normer har ført til forfall i mange kulturer. Og den seksuelle frigjøringen som skjer i dag, er uten tidligere sidestykke.

Det postmoderne samfunn har etablert en ny norm: Alle individer må respektere hverandres rett til fri selvrealisering. Ellers er man intolerant og fortjener ikke å bli tolerert. Frihet er å bli frigjort fra vaner, forestillinger og normer som binder mennesker til noe eller noen utenfor seg selv, Gud inkludert. KrFs tilslutning til den kjønnsnøytrale ekteskapsideologien har bakgrunn i en tenkning som er løsrevet fra en kristen virkelighetsforståelse.

 

En utfordring til Hareide

La meg avslutte med å rette søkelyset mot uttrykket «KrF vil løfte frem ekteskapet mellom en mann og en kvinne». Hva betyr «løfte frem»? I et partiprogram må vi vente at programposter skal gi seg utslag i konkrete forslag. Vil KrF prioritere dem som lever i denne samlivsordningen, juridisk, økonomisk eller på annen måte? Ellers blir «løfte frem» bare et tomt valgløfte.

Jeg vil utfordre Hareide. I Norge i dag arrangeres det en rekke Skeive dager og Pride-parader. Her er «FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold» en hovedarrangør.  Her blir ikke ekteskapet mellom mann og kvinne løftet fram. Aksjonene bygger på en radikal kjønnsideologi der alle typer kjønnsuttrykk, seksuell atferd og samliv betraktes som sidestilte, normale og etisk høyverdige. Denne ideologien er i ferd med å infiltrere politikk, lovverk, medier, barnehager og skoler. Jeg antar at KrF forkaster denne ideologien, og spør Hareide: Når KrF vil løfte fram ekteskapet mellom mann og kvinne, innebærer da dette at partiet tar avstand fra den ideologien som Skeive dager og Pride-parader fremmer, slik at han offentlig vil be partiets tillitsvalgte og velgere om å avstå fra å delta på slike arrangementer?

Jeg gav Hareide denne utfordringen i Dagen 3.9.18. Men det er ikke kommet noen reaksjon.

 

Jon Kvalbein

 

Dele
Facebook
Twitter
Pinterest
LinkedIn
Andre skribenter
Relaterte saker
Foto: Rosanna Gaddoni fra Unsplash

Vi normaliserer den falne natur

Det pågår nå en debatt om hvorvidt såkalte «ikke-binære» personer bør kunne ordineres til prester i Den norske kirke. Det har vært flere interessante bidrag

Foto: Samuel Regan Asante fra Unsplash

Fråvær av logikk om kjønn

Jørn Kløvfjell Mjelva, doktorgradsstudent i filosofi, drøftar i VL 3. januar om det finst inndelingar av verda som er sannare og rettare enn andre, og