Kjønnsdysfori og behandlingen av denne lidelsen

Foto: Anthony Tran fra Unsplash
Foto: Anthony Tran fra Unsplash

Documents Erling Marthinsen hadde fredag 7. mai en god gjennomgang av fenomenet kjønnsdysfoi og behandlingen av denne lidelsen med hormoner:

Karolinska sjukhuset i Stockholm vil ikke lenger behandle mindreårige barn med såkalt kjønnsdysfori med hormoner. Begrunnelsen er at behandlingen er kontroversiell og risikofylt, skriver sykehuset i sine nye retningslinjer.

KID-teamet i Stockholm var först i Sverige med att erbjuda könsidentitetsutredningar för barn och ungdomar. De öppnade år 2000 och över 700 unga har utretts för könsdysfori. Diagnosticerade har kunnat få hormonbehandling vid Karolinska Sjukhuset.

I flera reportage har Uppdrag Granskning lyft bristen på vetenskaplighet och riskerna med de olika hormonbehandlingarna. Det är starka preparat som kan ge allvarlig och irreversibel hälsopåverkan.

Kjønnsdysfori betyr at man føler ubehag med sitt eget kjønn, barn føler at de er «født i feil kropp». For ikke så mange år siden ble dette sett på som et mentalt problem, som løste seg etterhvert ved hjelp av terapi og tid. Men så presset transaktivistene på, og hele den vestlige verden startet å behandle kjønnsdysfori som et fysisk problem.

Tidligere har leger ved Karolinska forsvart den omstridte behandlingen. Per-Anders Rydelius, som grunnla KID-teamet, sa i 2019:

– Behandlingen är inte experimentell i ordets bemärkelse. Den följer en utredningsmodell som har prövats.

Men i de nye retningslinjene fokuserer Karolinska på de potensielle bivirkningene, som kardiovaskulær sykdom, benskjørhet, sterilitet og kreft. De skriver at behandlingen har lav evidens i forhold til å nå ønsket effekt, og at man har lite kunnskap om sikkerheten på lang sikt.

Flere tilfeller hvor unge mennesker har angret etter kjønnsskifte nevnes også. I Storbritannia har vi Keira Bell, en gutt som endret kjønn og senere angret. Hun har saksøkte staten for feilbehandling, noe som har ført til at en domstol i prinsippet har stanset bruken av pubertetsblokkende hormoner på personer under 18 år.

I Sverige var det TV-programmet Uppdrag Granskning som satt fart i debatten, i sitt banebrytende program Tranståget och tonårsflickorna fra 2019.

– Vården vet inte vad dom håller på med. Dom har ingen vetenskap bakom detta. Dom prövar på en ung generation som har hela livet framför sig. Jag känner inte till något annat område inom medicinen där man prövar en behandling på det här viset, sa ’Mika’, som lever med konsekvenserna av en irreversibel hormonbehandling.

Unge mennesker følte seg som deltagere i dyreforsøk, som «prøvekaniner». Dokumentaren ble dog felt i Granskningsnämnden for radio og TV, men ikke av vitenskapelige grunner.

Programmet fälls för att ha stridit mot bestämmelsen om respekt för privatlivet. Det uppger Elin Ackerberg, på Myndigheten för press, radio och TV, till VeckoRevyn. Nämnden menar att det varit möjligt att identifiera en person som inte själv medverkat i programmet, genom att personens förälder medverkat öppet.

Hovedpoenget i programmet skapte kraftig debatt i Sverige. I Norge er dessverre politikerne stort sett samstemte, med noen få, hederlige unntak.

Problemene med hormonbehandling og såkalt kjønnskorrigerende tiltak er mange.

Det er en eksplosiv vekst i antallet unge som ønsker kjønnskorrigerende behandling, særlig blant jenter. I 2012 ble 11 jenter henvist til Rikshospitalet for slik behandling. I 2018 var tallet 154, ifølge NRK. Det er snakk om en 14-dobling på seks år.

75-80 prosent av disse lider også av annen psykiatrisk problematikk. I Tidsskriftet for Den norske legeforening skrev Anne Wæhre og Martina Schorkopf:

«Vår erfaring er at en stor andel av ungdommene har alvorlige psykiatriske symptomer. Dette kan være alvorlig depresjon, sosial fobi og angst, rusmisbruk, autismespektertilstand, selvskading, suicidale tanker og handlinger, psykotiske symptomer, spiseforstyrrelser eller en oppvekst der de har opplevd alvorlige traumer. Mange har også hatt kontakt med barnepsykiatrien tidligere for andre årsaker enn kjønnsinkongruens.»

Men politikere følger woke-bølgen, og lytter til feil type fagfolk. Kjønnsforskere prioriteres framfor leger, biologer og psykiatere.

I Norge må man være 25 år gammel for å få lov til å sterilisere seg. Men hvis du bare sier at du føler deg som det motsatte kjønn, kan man få behandling som fører til sterilitet mens man fortsatt er barn.

Psykologispesialist Marit Johanne Bruset peker på det faktum at 80 til 90 prosent av ungdommer som søker behandling for kjønnsdysfori, finner seg til rette i eget kjønn etter puberteten. Forutsetningen for at dette skal skje, er at de ikke har fått hormonbehandling og pubertetsblokkerende medisin.

Truls Olufsen-Mehus er stortingskandidat for KrF i Troms og Finnmark, og en av få politikere som har gått hardt ut mot transideologien. Han fortjener honnør, det gjør også gammeldagse feminister som f.eks. Tone Gjevjon. Feminister som protesterer mot at menn kan bli kvinner kalles foraktelig for TERF, som betyr «trans-exclusionary radical feminist».

Selv Caitlyn (Bruce) Jenner, som ble selve ikonet for transmobben og kåret til «årets kvinne» i 2015, er nå ekskludert etter at han annonserte at han stiller til valg for Republikanerne, og i tillegg sa at kvinner ikke skal tvinges til å konkurrere med menn.

Norsk Idrettsforbund tillater gutter å konkurrere i jenteklassen. Regjeringen har innlemmet manglende respekt for selvvalgt kjønnsidentitet i straffeloven. I USA ble en mann som grisebanket kvinner i MMA hyllet som «den modigste atleten i historien».

Nylig ble en far arrestert i Canada, fordi han ikke ville kalle sin datter for sin sønn.

For å sitere min første artikkel om temaet fra 2018:

Det er lett å ha sympati med de som sliter med uklar kjønnsidentitet, særlig når det gjelder barn og ungdom. Selv for oss «helt vanlige» er ungdomstiden særlig vanskelig, med pubertet, hormoner, ulykkelig forelskelse, opprør mot autoriteter etc.

Så når jeg skriver om mennesker med såkalt kjønnsdysfori (ubehag med eget kjønn), så er det med dyp respekt for at mange av disse opplever noe som er svært vanskelig å håndtere – både for dem selv, men også for foreldre og andre nære (søsken, besteforeldre, venner).

Men behandlingen må basere seg på utprøvde, vitenskapelige prinsipper. Kjønnsforskere og transaktivister som driver med pseudovitenskap bør man rett og slett ikke lytte til.

For én gangs skyld er det godt å finne et lyspunkt der man minst venter det: I selveste Sverige.

SVT

Dele
E-post
Facebook
Twitter
LinkedIn
Bli med i diskusjonen
Flere

Aktuelle nyheter