Høyesterettsavgjørelse fra 2015 som er sitert som Rt. 2015 s. 1313, og Høyesteretts ankeutvalg konkluderte der (i avsnitt 24) er at nemndas avgjørelser som konkluderer med at det ikke forelå diskriminering ikke kan prøves for domstolene (fordi slike uttalelser/vedtak etter ankeutvalgets vurdering ikke har rettsvirkninger som gir adgang til domstolsprøving). Regjeringen.no+1
Kort oppsummert (de viktigste punktene som følger av avgjørelsen og etterfølgende tolkning i forvaltningen):
-
Høyesteretts ankeutvalg slo fast at gyldigheten av nemndas avgjørelser som konkluderer med at det ikke er begått brudd på diskrimineringslovgivningen ikke kan bringes inn for domstolene. Regjeringen.no
-
Prøvingsadgangen gjelder etter dette bare for nemndsvedtak som konkluderer med at det er begått brudd (dvs. vedtak som har rettsvirkninger som kan effektueres). Regjeringen.no
-
Regjeringens proposisjoner og høringsnotater viser at dette er lagt til grunn ved utformingen av regelverket (bl.a. Prop. 80 L/andre proposisjoner). Regjeringen.no+1
-
Diskrimineringsnemnda og departementet har i praksis brukt denne forståelsen ved å skille mellom «vedtak» (når nemnda finner brudd) og «uttalelse» (når nemnda finner at det ikke foreligger brudd). Regjeringen.no+1
Det er flere offisielle kilder som viser og forklarer denne avgjørelsen (proposisjoner fra Regjeringen og omtale i nemndas egne dokumenter). Her er noen nyttige henvisninger dere kan åpne direkte:
-
Prop. 80 L (2016–2017) — omtaler Rt. 2015 s. 1313 og følger for prøvingsadgangen. Regjeringen.no
-
Regjeringens høringsnotat / utredning om håndhevingsapparatet — omtaler samme punkt (Rt. 2015 s. 1313). Regjeringen.no
-
Diskrimineringsnemndas egne vedtak/veiledningsdokumenter hvor prinsippet praktiseres (flere 2015-saker). diskrimineringsnemnda.no+1
Hele avgjørelsen til Høyesteretts ankeutvalg kan dere lese her.
