Høring om forbud mot konverteringsterapi

Foto: Toa Heftiba fra Unsplash
Foto: Toa Heftiba fra Unsplash
Etter å ha lest høringsnotatet fra regjeringen angående regulering av konverteringsterapi slår det meg hvordan politikere fra KrF og andre offentlige kristne stemmer synes å overse de viktigste momentene i dette notatet.
Hva som er viktig å ha klart for seg, er bakgrunnen for forslaget, hva departementet mener dette er, nemlig tortur:
I 2015 leverte FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) en rapport til FNs
menneskerettsråd om diskriminering og vold som skjer på bakgrunn av seksuell
orientering og kjønnsidentitet.3 I rapporten slår OHCHR fast at konverteringsterapi er
uetisk, uvitenskapelig og ineffektivt, og at det i noen tilfeller må anses som tortur. FNs
medlemsstater blir i rapporten oppfordret til å forby praksisen. Anbefalingen lyder slik:
“The High Commissioner recommends that States address violence by:

(g)Banning “conversion” therapy, involuntary treatment, forced sterilization and forced
genital and anal examinations;”.4
Vi må derfor erkjenne at radikal kjønnsteori har blitt vår statsbærende ideologi. Kjønnsidentiteten forutsettes å opptre uavhengig av biologisk kjønn, og nærmest som en gitt størrelse vi alle må finne ut av.
For det andre: Det blir et forbud mot konverteringsterapi for barn, kanskje helt opp til 18 år. Det innebærer at foreldre, som skrekkslagne opplever at deres barn via skole eller andre steder, finner ut at de er et annet kjønn enn sitt biologiske, står hjelpeløse når barnet fremstilt for helsevesen og mulig kjønnskorrigerende behandling. Vi vet at alle barn som starter på pubertetsblokkerende hormoner, fortsetter behandlingen. Foreldre som vil unngå dette, vil nå ikke ha noen å gå til for å få hjelp. Dette er etter min mening det verste med forslaget slik det foreligger nå,
Jeg ser at noen kristne debattanter sier dette rammer konservative kristne. Etter min oppfatning er dette en svært farlig strategi. For det første bekrefter bare en slik argumentering våre motstanderes holdninger. For det andre er det ikke konservative kristne som rammes hardest, men barn og foreldre til barn som mener de er født i feil kropp.
Det er også  flere som med rette lurer på hvordan det blir mulig for helsevesenet å behandle ungdommer hormonelt når konverteringsterapi blir forbudt. Vel, avsnittet nedenfor vise at paradoksene i dette spørsmålet når høyder som vi knapt har sett før. Men det handler altså om en dyp tro på at menneskets kjønnsidentitet ligger begravet dypt der nede en plass, og som kan oppdages når som helst. Det bryter med premisset om flytende kjønnsidentitet, men det synes ikke å bety noe. Men det er altså ikke behandling av en syk person å sette i verk medisinsk behandling for kjønnsdysfori, for personen er i dette tilfelle ikke syk etter departementets oppfatning, men de som ønsker at barn og unge skal bli fortrolige med sitt biologiske kjønn, de stemples nå som farlige ettersom de forholder seg til den unge som syk:
“Et forbud mot konverteringsterapi skal ikke stenge for anerkjent helsefaglig behandling av
kjønnsinkongruens. Slik behandling skal ikke anses som konverteringsterapi.
Den tyske loven har unntak for kirurgi og hormonbehandling som har som formål å
uttrykke en persons selvbestemte kjønnsidentitet eller møte en persons ønske om en mer
maskulin eller feminin fremtoning, jf. loven § 1. Slik behandling skal heller ikke omfattes
av den norske definisjonen av konverteringsterapi. Samtaler mellom helsepersonell og en
person for å finne ut hva som er kjønnsidentiteten til personen og hvordan pasienten skal
kunne leve med denne omfattes heller ikke. Dette følger av at slike handlinger ikke har
som formål å endre eller fornekte (ev. undertrykke) en persons seksuelle orientering eller
kjønnsidentitet, se kapittel 8.2.3.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at det presiseres i loven at anerkjent helsefaglig
behandling av kjønnsinkongruens, ikke anses som konverteringsterapi.
Nedenfor ser vi hvordan departementet snur alt på hodet. Barn som sårbare mennesker skal nå beskyttes mot dem som vil forhindre at de blir ødelagt for livet av irreversibel behandling. Det er kjønnkorrigerende behandling som oppfattes som redningen og det å lede barn, få dem til å tro at de er født i feil kropp, er ikke konverteringsterapi:
Etter departementets vurdering er det særlig viktig å beskytte barn mot den type
påvirkning som konverteringsterapi innebærer. Unge som bryter med samfunnets normer
for kjønn og seksualitet kan være mer sårbare for psykiske helseplager enn andre.87
Barn er en sammensatt gruppe, men overordnet viser forskning at barn har ikke de samme
forutsetninger for å treffe overveide beslutninger som voksne. Et barn vil ikke på samme
måte som en voksen ha forutsetninger til å forstå og reflektere over informasjon som gis,
stå imot press eller sette seg inn i hvilke konsekvenser konverteringsterapi kan ha.
Forskning viser at barns grunnleggende kognitive funksjoner som er grunnlag for
komplekse tankeprosesser på høyt nivå vanligvis når et voksennivå i ungdomstiden,
nærmere bestemt ved ca. 16-årsalder. Før dette vil barnet altså ikke ha utviklet evnen til å
tenke logisk på samme måte som en voksen. Evnen til selvkontroll og til å vurdere
konsekvenser av handlinger utvikles for de fleste i alderen 13 til 16 år. Barns evne til
selvbeherskelse i følelsesmessige situasjoner (psykososial modenhet) når som regel
voksennivå først i 20-årene.88 Barn har med andre ord begrenset kompetanse til å samtykke
selv på grunn av alder, og det er derfor nødvendig å gi barn et særskilt vern mot å bli utsatt for
konverteringsterapi.
Departementets utgangspunkt er at et barns samtykke til å gjennomgå konverteringsterapi
ikke bør frita den som utfører konverteringsterapien for straff og at forbudet mot å utføre
konverteringsterapi på barn bør være absolutt. Dette innebærer at forbudet ikke bør
avgrenses til konverteringsterapi som begås uten samtykke eller under andre
omstendigheter som gjør handlingen utilbørlig, slik departementet foreslår når det gjelder
konverteringsterapi overfor voksne. Utgangspunktet er at det å utføre konverteringsterapi
overfor barn alltid vil være utilbørlig. Hensynet til presisjon og forutberegnelighet talerfor at dette fremgår uttrykkelig av lovteksten”
Lovavdelingens vurdering av forbudet overfor barn:
Etter Lovavdelingens syn taler hensynet til barnets beste for at et absolutt forbud mot
konverteringsterapi overfor barn ikke er et uforholdsmessig inngrep i barns rett til respekt
for sitt privatliv, rett til religionsfrihet og rett til ytringsfrihet. Lovavdelingen har
imidlertid vært noe i tvil når det gjelder anvendelse av forbudet overfor barn som nærmer
seg myndighetsalder. Forbudet vil overfor disse ungdommene kunne utgjøre et klarere
inngrep i rettighetene, herunder ungdommenes autonomi på disse områdene,
Lovavdelingen finner at det foreslåtte forbudet heller ikke vil utgjøre et uforholdsmessig
inngrep i foreldres rett til å oppdra sine barn i tråd med sin egen overbevisning.
Lovavdelingen finner at forbudet er basert på en rimelig balanse mellom foreldrenes rett
til å oppdra sine barn og hensynet til barnets beste, herunder barns interesse i å utvikle sin
egen identitet og ikke utsettes for handlinger som kan skade den psykiske utviklingen, se
uttalelsen punkt
Høringsnotat:
https://www.regjeringen.no/contentassets/8264676f4e024916a2b9cc15f1a6b2d2/horingsnotat-om-regulering-av-konverteringsterapi.pdf
Dele
Share on email
E-post
Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Bli med i diskusjonen
Flere

Aktuelle nyheter