Det er tredje gang det arrangeres Bygdepride Ørsta/Volda, men det er første gang det arrangeres gudstjeneste i forbindelse med pride-markeringen. Leder Anbjørn Steinholm Frislid i Bygdepride Ørsta/Volda sier i en pressemelding:
Vi vet at det er mange skeive i Ørsta/Volda, ja på hele Søre Sunnmøre og Nordfjord, som ikke har kjent seg hjemme i kirka. Det har vært for mye vondt. Mange av oss har en kristen tro. Det ikke å kjenne seg velkommen, har være tungt for mange.
Til Vårt Land sier sokneprest Arne Moltubak at akkurat dette elementet er en viktig årsak til at Ørsta kirke skal holde regnbuemesse:
Først og fremst for å åpne kirkerommet og gudstjenesterommet for enda flere. Vi vet det er skeive – og andre – som har opplevd kirkerommet og gudstjenesterommet for trangt. At de ikke har kunnet være seg selv, fullt og helt. Derfor vil vi gjøre det rommet åpnere.
Leder for Bygdepride Steinholm Frislid sier til Vårt Land at det har vært litt av en reise:
Tenk, for to år sida, då Bygdepride ble arrangert for første gang. Da var vi noe rart og skummelt. Nå ønsker Ørsta sokneråd oss velkomne. Det er litt av en reise.
Delte meninger
Det er delte meninger i soknerådet, men det lever de godt med, sier sokneprest Moltubak til Vårt Land. På Facebook har de fått flere positive reaksjoner.
Moltubak håper at gudstjenesten også kan være aktuelle for personer utenfor soknet:
Vi vil at det skal være en messe for hele Sunnmøre. Og at de som kommer kanskje kan bli inspirert til å være frimodige og gå i sine egne kirker også.
Positivt budskap
Gudstjenesten avholdes 7. mai, så prekenen er ifølge Vårt Land ikke skrevet ennå. Men målet med messen er å ha et positivt og inkluderende budskap, sier Moltubak:
Vi ønsker først og fremst å ha fokus på gleden over at vi nå åpner kirken. Men rommet skal også kunne romme det smertefulle, det skal være rom for det.
På spørsmål fra Vårt Land om det er kirkens oppgave å arrangere en slik messe under et pride-arrangement, svarer Moltubak:
Ja, jeg mener det. Først og fremst for å markere og vise at her er det rom for alle. Vi har andre typer spesialgudstjenester i løpet av året, med fokus på enkelttemaer, og solidaritetsgudsjenester av ulike slag. Dette føyer seg inn i rekken av slike gudstjenester.
Fri-debatt
Vårt Land viser til at det i de siste årene har det vært mye debatt i religiøse kretser om Pride-arrangør Fri og deres lobbyvirksomhet rundt for eksempel kjønnsideologi, men den debatten er ikke relevant for Bygdepride, mener Moltubak:
Bygdepride er selvstendig. Det er de vi samarbeider med og forholder oss til.
Frislid sier arrangørene også vil åpne for at folk kan samles og snakke sammen etterpå, om det er behov for det.
Vårt Land spør ikke om er naturlig for soknepresten å vurdere hva FRI står for på prinsipielt grunnlag, hva en pridefestival promoterer, selv om det “bare” er en bygdepride. Det er nemlig vanskelig å se at en Pridefestival kan unngå å forholde seg til FRI. Kirken må derfor vurdere hvordan FRIs budskap kan forsvares i lys av kristen tro, eller om kirken med et slikt arrangement støter fra seg klassisk kristne kirkegjengere. Det handler om langt mer enn bare kjønnsideologi.
Og kanskje det viktigste mange lurer på: Er det virkelig mulig å være åpen og inkluderende for alle syn? Det spørsmålet stiller ikke Vårt Land.
