Foreldre i Texas kjemper for kontroll over barna

Texas flagg
Foto: Matthew T Rader fra Unsplash

Skolestyrene i «The Lone Star State» har gått i gang med å gjennomgå hundrevis av bøker fra bibliotekene. Bøkene anklages for å ha «seksualisert» innhold som er upassende for barn. I denne reportasjen fra Stavanger Aftenblad og danske Politiken, får vi møte foreldre som ønsker kontroll med hvilken litteratur deres barn skal bli eksponert for:

Mange av dem handler om – eller er skrevet av – LHBT-personer. Vi har møtt to konservative kvinner som er blitt frontfigurer i kampen mot det den amerikanske høyrefløyen kaller en «identitetsindoktrinering» utført av venstrefløyen.

Når man kjører inn i Granbury er det litt som å bli tatt tilbake til et eller annet år mellom Texasrevolusjonen (1835-1836) og den amerikanske borgerkrigen (1861-1865). Den lille byen, en god times kjøring fra storbyen Dallas, dukker opp på kanten av en innsjø i et ellers tørt terreng. Landsbytorget er en kvadratisk plass omgitt av rekker av en- og toetasjes hus med trestolper og høye verandaer som gir inntrykk av gammelt sørstatlig borgerskap. Men kistemakerens butikk er blitt treningssenter, salmakerens butikk en vinbar, og byens saloon er blitt en hyggelig liten bokhandel.

Granbury er en av de mest konservative byene i Texas, og dermed også en av landets mest konservative. I det forrige presidentvalget stemte 82 prosent av velgerne her på Det republikanske partiet.

– Om du er politiker og kaller deg «demokrat» her, så er valgkampen din ferdig før den har startet, sier Melanie Graft, som selv er konservativ republikaner.

I november i fjor ble Melanie Graft valgt inn i det lokale skolestyret, og det høres kanskje ikke ut som all verden, men nettopp skolene er blitt en sentral arena i en identitetskrig som begge fløyer i amerikansk politikk beskylder den andre for å ha startet.

– Jeg startet ikke dette slagsmålet. Slik makt har jeg ikke, og det er jeg glad for, sier Melanie Graft selv.

Andre vil være uenige.

Gnisten som startet brannen

Melanie Grafts mangeårige kamp for å få fjernet «seksualiserende» bøker fra byens skolebiblioteker, særlig de med homoseksuelle eller transkjønnede rollefigurer, har tiltrukket seg nasjonal oppmerksomhet.

Det handler om en helt ny form for politisering av skolene, hvor foreldre kjemper med skoler og politikere – og hverandre – om retten til å diktere hvordan skolene skal behandle identitetsspørsmål om kjønn, etnisitet og den amerikanske historien.

– Jeg kan ikke huske at livet og hverdagen var så politisert da jeg vokste opp her, men det er begynt å gå opp for foreldrene at det har skjedd et eller annet i dette landet. At balansen er blitt rokket ved, sier Courtney Gore, som møter oss sammen med Melanie Graft ved en kafé i Granbury sentrum.

Courtney Gore og Melanie Graft var relativt uinteresserte i politikk da de var yngre. De var mest opptatt av seg selv, sier de, men Courtney Gore begynte å engasjere seg i det republikanske partiet for 18 år siden, etter at to av hennes barn fikk bivirkninger etter obligatoriske vaksiner i skolen.

For Melanie Graft ble 11. september 2001, en dag hvor hun selv var på vingene som flyvertinne, et vendepunkt. Men hun begynte for alvor å omsette sin økende interesse for samfunnsutviklingen til handling for sju år siden, da hennes da fire år gamle datter plukket opp en bok på det lokale biblioteket og slo opp på en side med et stort bilde av to menn som kysset.

– Det var en bok om LHBT-bevegelsen, skrevet for barn. Hjemme hos oss hadde vi ikke kommet så langt som til å lære om blomstene og biene, så da hun spurte meg hva dette dreide seg om ble jeg litt paff. Og senere ble jeg faktisk litt opprørt, sier Melanie Graft.

Neste dag gikk hun til biblioteket og viste dem boka. Hun sa at hun fant den upassende for hennes datters alder. De burde flytte den til voksenavdelingen, mente hun, og fylte ut et klageskjema.

– Det ble en gnist som raskt utviklet seg til et stort bål, forteller hun.

– Og jo mer jeg ble dratt inn i diskusjonen, jo mer var det som å skrelle av lagene på en løk, og innerst inne var det en kjerne av politikere som overhodet ikke delte verdier med samfunnet de representerte. Også en rekke republikanere som bare gjemte seg bak navnet og ellers ikke kjente til prinsippene som det republikanske partiet står for. Det var da jeg kastet meg inn i politikken.

Bokbrennende Barbie

Utover å være en sterkt konservativ by er Granbury også en veldig liten by i den forstand at alle kjenner alle. Som Melanie Graft og Courtney Gore forklarer, er sannsynligheten for at man selv har gått på skole med sine barns lærere relativt stor, om man er vokst opp i området. Det har sine fordeler. Folk passer på hverandre, sier de.

Men som i de fleste småbysamfunn sprer rykter og nyheter seg nokså raskt, og det tok ikke lang tid før lokale medier hadde fått ferten av Melanie Grafts kontrovers med biblioteket.

Slik Melanie Graft ser det, forsøkte bibliotekets klagemyndighet å utstille henne som homofob, men det nekter hun for at hun er.

– Plutselig hadde jeg også den lokale avisa – som er veldig liberal – på nakken, og de hentet inn kommentarer og eksperter fra alle mulige deler av landet, også New York, for å motsi meg. De ville skape et helt annet narrativ, som at jeg var imot LHBT-personer, sier Melanie Graft.

– De kalte henne en «bokbrennende Barbie», bryter Courtney Gore inn.

Melanie Graft ler.

– Ja, det hadde jeg nesten glemt, sier hun.

– Men for meg handlet det jo bare om at jeg ville ha boka flyttet til voksenseksjonen, slik at foreldre kunne ta beslutningen om hva deres barn skulle forholde seg til, forklarer hun.

Selv om Melanie Graft verken vil ha æren eller skylden for å ha startet debatten, skulle saken vise seg å bli en forløper for en bølge av foreldreklager over bøker i skolebibliotekene i Texas. En rundspørring til hundre av delstatens 1250 skoledistrikter foretatt av avisen Texas Tribune i november, viste at det i de hundre distriktene alene hadde kommet inn 75 klager på bøker i løpet av fire måneder. På det tilsvarende tidspunktet året før hadde de bare fått én klage.

Delstatens republikanske toppolitikere var heller ikke sene med å kaste seg på debatten, og nå er komiteer i alle skoledistrikter i Texas i gang med å gjennomgå innholdet i hundrevis av bøker etter ordre fra delstatens republikanske guvernør, Greg Abbott. Flere av bøkene det gjelder handler om eller er skrevet av LHBT-personer.

I Granbury har man nå fjernet 130 bøker fra skolebibliotekene, inntil komiteen eventuelt godkjenner dem. Men Courtney Gore og Melanie Graft bedyrer at det ikke er deres verk.

– Vi har ikke rørt bøkene. Vi har ikke fjernet én eneste bok, sier Melanie Graft.

Hun støtter imidlertid prosessen som er satt i gang.

– Mange av de bøkene vi reagerer på er bøker som kan medvirke til å legitimere en seksualisering av barn, eller som er pornografiske, hevder hun.

Men to menn som kysser hverandre – som eksempelet med boka som du og ditt barn kom over – har vel verken noe med seksualisering eller pornografi å gjøre?

– Nei, men for vår familie var det ikke passende, og i hvert fall ikke i den alderen, mener Melanie Graft.

Så det kan være et problem i seg selv at hovedpersonen i en bok er homoseksuell?

– Det kommer an på handlingen og innholdet, bryter Courtney Gore inn.

– Noen forsøker å gjøre det til et spørsmål om å forby kulturelt mangfoldige bøker, men denne komiteen skal ikke forholde seg til om det er okay at en person er LHBT, men til helheten. Om den har et utdanningsperspektiv, hvilken alder den passer til, om den seksualiserer barn. Å ha en LHBT-person som rollefigur kan ikke være grunn nok til å fjerne en bok, slik jeg forstår det, forklarer Courtney Gore.

– Men vurderer dere en bok om et forhold mellom en gutt og ei jente – eller en mann og ei kvinne – på de samme vilkårene som en bok om et forhold mellom for eksempel to menn? Ville det i dine øyne, Melanie, vært like upassende om bildet i boka hadde fremstilt en mann og en kvinne som kysset?

– Tja, det er jo egentlig et lurespørsmål, sier hun.

– På hvilken måte?

– Fra mitt utgangspunkt, hvor min datter hele tiden ser sin mor og far kysse, så er det da mer utenfor normen å se to menn kysse, og det var jeg ikke klar til å diskutere med henne.

– Hva svarer dere når folk sammenligner det med autoritære regimer som gjennom tidene har sensurert for eksempel bøker med religiøst innhold?

– Jeg sier at det ikke er en rettferdig sammenligning. Kommunistene utøvde for eksempel massesensur og forhindret adgangen til bestemte bøker. Det vi snakker om er seksualisert innhold i bøker i en veldig bestemt kontekst, nemlig skolenes biblioteker. Det er jo ingenting som hindrer folk i å få adgang til noen som helst bøker for øvrig, sier Courtney Gore.

– Det er ingenting som forhindrer LHBT-familier – eller andre familier – i å fylle sine hjem med bøker som har homoseksuelle rollefigurer, men derfor kan man jo godt ha en holdning til om alle bøker skal stå tilgjengelige i skolebiblioteket når de kanskje ikke speiler kulturen i lokalområdet, tilføyer hun.

– Hva er galt med å overlate dette til familiene, spør Melanie Graft.

Foreldrenes rett til oppdragelse

Og det er nettopp foreldrerettigheter som er sakens egentlige kjerne, mener de to kvinnene, selv om de ikke forsøker å skjule at de selv er kristne og mener at et ekte ekteskap skal være forbeholdt en kvinne og en mann.

– I mine øyne handler det om at regjeringen forsøker å undergrave familienes fundament. Det er vanskelig å sette ord på, men vi vet fra mange styreformer som gjerne vil kontrollere en befolkning eller styre den i en gitt retning, at det er sentralt å bryte ned familiens autoritet. Der tror jeg at regjeringene kan ha en interesse i å flytte vekten, slik at barna i større grad får sine verdier og moralske retninger fra skolene og dermed fra regjeringen selv, sier Melanie Graft.

– I dag er barna våre 11, 16 og 18 år gamle, og i mine øyne man kan diskutere det meste med dem nå. Man må jo også erkjenne at det er mange mennesker i historien som har LHBT-bakgrunn. Vi har også nettopp vært i Colorado, hvor marihuana er lovlig, og det var en fin anledning til å diskutere det spørsmålet. Det gjorde vi innenfor vår familie, på et tidspunkt som vi synes var passende, sier Melanie Graft.

Courtney Gore tilføyer at hun mener problemet er at skolene per direktiv fra den amerikanske regjeringen både er i ferd med å uthule foreldrenes rett til å vurdere om – og når – deres barn skal begynne å forholde seg til spørsmål om for eksempel likestilling, kjønn og sosiale samfunnsspørsmål som rasediskriminering.

– Det er foreldrene som har ansvaret for barnas oppdragelse – ikke skolen, ikke regjeringen – men vi opplever at vi har en regjering som gjerne vil diktere verdier som ikke nødvendigvis stemmer overens med foreldrenes verdier i vårt lokalområde, sier Courtney Gore.

– Regjeringen kan per definisjon snike inn holdninger når ingen følger med, mener hun.

– Men hva er det for en agenda dere er redde for at regjeringen har?

– Det er mange agendaer. Det er en antirasistisk bevegelse, en LHBT-bevegelse, og jeg sier ikke dermed at folk her er rasistiske eller homofobe, men at de gjerne vil velge tidspunktet for når deres barn skal introduseres til forskjellige valg og problemstillinger. Om man vokser opp i San Francisco, så ser man kanskje ting som et lite barn i en småby i Texas nødvendigvis ikke behøver å forholde seg til ennå, og der kan det kanskje gi mening å ha andre bøker i barnebibliotekene, men det må være en lokal beslutning, sier Courtney Gore.

– Da jeg gikk til valg var mitt motto «utdannelse, ikke indoktrinering». Jeg ønsker bare at barna skal ha lov til å være barn. Det er forvirrende nok å vokse opp. Hvorfor gjøre det mer komplisert? Jeg vil bare at skolen skal tilbake til sitt grunnleggende mandat: La oss lære barna matematikk, lesing og skriving, sier Melanie Graft.

Det polariserte USA

Det er faktisk enkelte forretninger på den sentrale, kvadratiske plassen i Granburys sentrum som har overlevd tidens tann. I det nordvestlige hjørnet av plassen har First National Bank angivelig ligget siden byen ble etablert midt på 1800-tallet, og den lokale folkeoperaen på plassens sørlige side har hatt dørene åpne siden 1886.

I sentrum av det hele tårner byens ikoniske rettsbygning seg opp i pusset kalkstein og såkalt «second empire»-stil, og det virker på en eller annen måte ikke tilfeldig at byen roterer omkring rettsbygning, mens rådhuset og politikerne er henvist til en bygning i en sidegate et par kvartaler unna.

Granbury ble blant annet grunnlagt av arvinger etter falne soldater fra Texasrevolusjonen. De fikk tildelt eiendom i området som takk for innsatsen, deriblant kona og barna til den beryktede jegeren, soldaten og Tennessee-politikeren Davy Crockett. Det var han som ble kjent for sitt oppgjør med kolleger i den amerikanske kongressen, som Crockett mente tilranet seg stadig mer makt og stadig flere skattekroner.

Crockett forlot både politikken og Tennessee med ordene «Dere kan alle dra til helvete – jeg drar til Texas». Som sagt så gjort. Crockett sluttet seg til de frivillige i Texasrevolusjonen og falt under slaget ved Alamo, men hans antipolitiske ånd finner man på en eller annen måte fortsatt i Granbury.

– Jeg synes at et «slag» er en passende formulering, for det er et slag om våre barns hjerter og hoder. For meg er det fullstendig avgjørende at vi beskytter barnas uskyld og deres rett til å være barn, og jeg vet godt at folk enten elsker eller hater meg, og at det ikke er noe imellom. Men jeg synes at omkostningene er verdt å ta, fordi kampen er så viktig, sier Courtney Gore.

Stavanger Aftenblad

Dele
E-post
Facebook
Twitter
LinkedIn
Bli med i diskusjonen
Flere

Aktuelle nyheter

Foto: Camylla Battani fra Unsplash

Venstre vil tillate surrogati i Norge

Venstre la torsdag fram følgende forslag: * Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å tillate samtidig egg- og sæddonasjon for enslige og par. * Stortinget ber

Foto: Eyestetix Studio fra Unsplash

Intervju med prest Jan Bygstad

Kanal 10 og Marita Moltu møter prest i DELK, Jan Bygstad i programmet Kanal 10 Kveld der temaet er vår tids seksuelle revolusjon, og spesielt