Foto: Blake Cheek fra Unsplash
Foto: Blake Cheek fra Unsplash

Den skeive bevegelsens mørke side

Den skeive bevegelsen har en mørk side som i liten grad har kommet fram i «mainstream» media. Unntaket var A–magasinet sin nylige artikkel «Da pedofile ble tatt inn i varmen».

Da denne bevegelse nå også skal inn i skoler og barnehager med sin rosa kompetanse, er det viktig å bringe disse ting fram i lyset.

Så er dette begrepet en samlebetegnelse. Det vil selvsagt kunne være mange aktører og organisasjoner som jobber for de skeives rettigheter som på ingen måte fortjener å rammes av den kommende utlegging.

Det går i alle henseende an å hevde at deler av bevegelsens «forhold» til barn og unge er ytterst problematisk, både i fortid så vel som i nåtid. Noen eksempler kan nevnes: De fleste som sto som støttemedlemmer av den pro-pedofile aktivistgruppen Paeodophile Information Exchange (PIE) var homofile organisasjoner.

Flere pedofile organisasjoner (som bl.a. Nambla) har hatt tette bånd til homobevegelsen. Denne pedofile homoorganisasjonen var den største i den internasjonale pro-pedofile aktivistorganisasjonen IPCE. Nambla har vært til stede ved homoparader og marsjer og her hatt sentrale posisjoner.

Den internasjonale skeive organisasjonen Ilga mistet i 1994 sin konsultasjonsstatus i FN kort tid etter at de ble tatt opp, da det kom fram at de hadde flere pedofile organisasjoner som medlemmer. Disse ble da vedtatt fjernet, men ILGA fikk først gjenopptatt sin status i 2011. FN fortsatte å være bekymret for at medlemsorganisasjoner og datterselskaper tilknyttet Ilga promoterte og legitimerte pedofili.

De nordiske landene Norge, Sverige og Danmark sine organisasjoner for skeive hadde også mørke koblinger til pedofili. A-magasinet sin avsløring av den norske bevegelsen er nevnt. I Danmark var Axel Axgil grunnlegger av Landsforeningen for Bøsser og Lesbiske (senere LGBT+).

KRF-ERE: Kjetil Bregård (t.v.) og Sigurd Brennsæther. 

Vedkommende blir gjerne regnet som et «homoikon», da han bl.a. var den første som fikk innvilget partnerskap. Axgil var derimot også støttemedlem i «pædofilringen», og ønsket å inkludere denne i organisasjonen (den lesbiske greinen satte foten ned).

I boken «Homofile kamper» blir kriminalisering av sex med mindreårige kalt for «tantemoral» og «barnepigesystemet». Axgil ble også dømt for seksuell omgang med mindreårige, som trolig var en betalingstjeneste. Han hevdet sin uskyld, men erkjente samtidig at han ikke spurte etter alderen når han var sammen med flere av guttene under 18 år.

Modellene han og hans partner filmet var ifølge forskningsartikkelen «Pornografiaffæren i 1955» nesten samtlige prostituerte.

I Sverige er det mye angående Fri sin søsterorganisasjon Rfsl som tåler dårlig dagens lys. I filmen «Pelle Polis» tar Paul Hollender for seg Rfsl sine koblinger til pedofili. Her viser han til hvordan høytstående Rfsl-personer ønsker å legitimere pedofili, men at man ligger lavt ettersom allmennheten ikke er klar for det ennå.

En av dem er tidligere Rfsl-leder Kjell Rindar. Under påvirkning av «Den pedofila arbetsgruppen» (hvis postboks gikk til Rfsl sin adresse) ble det også i 1983 sendt inn en uttalelse til justisdepartementet hvor man krevde en legitimering av pedofili (undertegnet av samme Rindar).

I et bilag til uttalelsen var det tydelig hvor sympatien lå: «Vem är förbrytaren? Pedofilen skänker ömhet och kärlek … Pedofilen är inte sjuk … »

I 1993 viste en FN-rapport at Rfsls reiseguide Spartacus ble flittig brukt av pedofile når de gjorde sine sexreiser til Thailand. Guiden var ifølge FN en veiledning for pedofile på jakt etter barn utenlands.

I mai 2002 avslørte Varlden I dag at Rfsls kontaktformidling ble anvendt for kommersiell sexhandel med barn. Stockholms fria tidning gjorde i desember 2006 oppmerksom på att QX Qruisers hjemmeside, som står Rfsl nært, ble anvendt for å spre barnepornografi.

Så vil det gjerne bli hevdet at koblingene opp mot pedofili hører fortiden til, og at dette er noe man har distansert seg fra og tar avstand fra. Uttalelser fra f.eks. foreningen Fri og Rfsl kan jo tyde på det.

Andre trekk peker derimot i motsatt retning. Det at Kjell Rindar fikk holde åpningstalen under Stockholm Pride i 2011 og at Axel Axgil utelukkende ble hyllet hos Rfsl etter sin død, vitner ikke om et ønske om å distansere seg fra sin fortid, og framstår i beste fall meget umusikalsk.

Varlden I dag avslørte i 2019 også flere tilfeller av at sentrale personer i Pridebevegelsen har blitt dømt for overgrep mot barn de seneste år.

Samme år viste Svenska Dagbladet hvordan menn søker sex med gutter på Sveriges største apper og forum for HBTQ-personer.

I boken «Når minoriteten tar majoriteten som gissel» viser Olof Edsinger med all tydelighet hvordan den ene normen og grensen etter den andre hele tiden skal utfordres når radikal kjønnsideologi får innpass. Som Edsinger sier det: «Hvordan skal man definere ‘overgrep’ når man hele tiden lærer at grenser er til for å overskrides?» (s. 66).

Hva var det svenske skoleverket sitt svar – med Rfsl tungt inne – på at 46 prosent av drøyt 15.000 unge respondenter oppga å ha blitt utsatt for seksuelle handlinger mot sin vilje? Jo, normkritikk med fokus på tøying av grenser! (s. 64–70).

Når minoriteten tar majoriteten som gissel

I Tyskland har de nå tatt dette ytterligere et hakk videre. Her har stadig flere barnehager satt opp egne barnesexrom. I disse rommene vil barn bli oppfordret til å ta på seg selv seksuelt og delta i seksuelle leker med andre barn. I en barnehage i Rheinberg får barna velge hvilke andre barn de vil «utforske» og så gjøre det «nøye».

I denne forbindelsen kan det være verdt å nevne at foreningen Fri inntil nylig hadde i sitt politiske program (punkt 3.3) at barn skulle læres opp til nytelse. En underavdelingen av Fri (Ung bdsm) har nå også fjernet den nedre aldersgrensen ved sine Bdsm-treff, og spørsmålet som melder seg er hva barn har å gjøre på treff under greinen sadomasochisme.

I 2020 sendte Ilga (sammen med mange andre organisasjoner) ut sin «Feminist Declaration». Her blir det sagt at det skal jobbes for å avkriminalisere og eliminere alle lover som begrenser unges rett til å samtykke til sex (punkt 14 a og g).

Begrepet som brukes er «adolescens», og WHO definerer denne gruppe for å være ned i 10 år.

Fri og Skeiv Ungdom er medlemmer av Ilga. I fjor kom det feministiske og «pro-safety children» nettstedet Reduxx med en grotesk avsløring tilknyttet organisasjonen for behandling av transpersoner, Wpath.

Det er altså all mulig grunn til å se med stor bekymring på den helt uakseptabelt store makt og innflytelse denne bevegelsen gis i det som kaller seg et demokrati.

Med en forherligelse og positivitet flere plasser mot vold, sadomasochisme, dominans, smerte, pervers, dop, anarki, prostitusjon og det stadig grenseoverskridende burde det ikke være vanskelig å se alt det negative som kan komme ut av det, inkludert det som er nevnt i dette innlegget.

Det er altså denne bevegelse som skal inn med sin rosa kompetanse på skoler og i barnehager.

 

Først publisert i Dagen.

Dele
Facebook
Twitter
Pinterest
LinkedIn
Andre skribenter
Relaterte saker
Foto: Rosanna Gaddoni fra Unsplash

Vi normaliserer den falne natur

Det pågår nå en debatt om hvorvidt såkalte «ikke-binære» personer bør kunne ordineres til prester i Den norske kirke. Det har vært flere interessante bidrag

Foto: Samuel Regan Asante fra Unsplash

Fråvær av logikk om kjønn

Jørn Kløvfjell Mjelva, doktorgradsstudent i filosofi, drøftar i VL 3. januar om det finst inndelingar av verda som er sannare og rettare enn andre, og