En ny utredning fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) ble i offentliggjort onsdag 22. juni.
På oppdrag fra regjeringen har de sett på konsekvensene av å innføre en tredje juridisk kjønnskategori.
– Vi ønsker oss et samfunn der alle skal få leve trygge, frie liv. Uansett hvem de er. Der er vi ikke i dag. Det er ikke holdbart at ikke-binære har dårligere livskvalitet enn resten av befolkningen, eller at de har en uavklart rettssituasjon, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap).
Dårligere levekår og livskvalitet
Utredningen peker på fem hovedutfordringer for ikke-binære:
- Ikke-binære har dårligere levekår og livskvalitet. Både sammenlignet med befolkningen ellers og andre skeive.
- Ikke-binære er mer utsatt for utenforskap, diskriminering og vold.
- Det er lite kunnskap om kjønnsmangfold i samfunnet. Mange kvier seg for å bruke offentlige tjenester.
- Ikke-binære har ikke tilgang på kjønnsbekreftende behandling.
- Ikke-binære mangler juridisk anerkjennelse.
– Bufdir mener at det trengs flere tiltak fra myndighetene for å bedre situasjonen for ikke-binære i Norge, sier direktør i Bufdir, Hege Nilssen.
De foreslår tre ulike tiltak, som kan innføres samlet eller hver for seg:
- Reservasjon mot å oppgi kjønn i offentlige identifikasjonsdokumenter.
- Opprette en tredje juridisk kjønnskategori og gjennomgang av lovgivning.
- Nasjonal veileder for anerkjennelse av kjønnsidentitet.
– Vi mener at alle tiltakene er egnet til å nå målet om at ikke-binære blir likestilt, og opplever anerkjennelse av sin kjønnsidentitet, sier Nilssen.
Ifølge Bufdir er tiltak to det eneste som gir ikke-binære full rettslig anerkjennelse. Dette er samtidig det mest omfattende, både økonomisk og administrativt. Anslag viser at dette kan koste samfunnet mellom 56,5 og 172,8 millioner kroner.
NRK
