Foto: Frederik Falinski fra Unsplash
Foto: Frederik Falinski fra Unsplash

Åpen folkekirke respekterer ikke kirkepolitiske flertall

At samlivsform ikke betyr noe for Åpen folkekirke er en gammel nyhet, men at denne «demokratiforkjemperen» i kirken, Åpen folkekirke, samtidig ikke respekterer kirkepolitiske flertall sine vedtak i folkevalgte råd hvor de selv utgjør mindretallet er overraskende og vitner om et desperat ønske om å fjerne det som er igjen av «konservativ» kirkepolitikk og teologi i kirken.
Kirkerådet skal i neste uke blant annet behandle sak nr KR 100/22: Adgangen til å vektlegge samlivsform ved tilsetting.
Grunnen til behandling av saken, er at Åpen folkekirke (ÅF) tidligere sendte inn et brev til kirkerådet hvor de ber om en sak til Kirkemøtet om at «Den norske kirke skal slutte å benytte seg av unntaket i likestillings- og diskrimineringslovverket».
Åpen folkekirke respekterer dessverre ikke vedtak fattet av kirkepolitiske flertall hvor de selv utgjør mindretallet, fordi da hadde de aldri bedt om en slik sak til Kirkemøtet:
Alle bispedømmer utenom Stavanger har vedtatt å fjerne muligheten de før hadde til å vektlegge samlivsform ved tilsettinger.
Stavanger bispedømme har derimot vedtatt å beholde denne muligheten og det er jeg stolt av. Stolt av å sitte i et bispedømmeråd som mener at samlivsform «fremdeles» er av betydning og bør kunne vektlegges ved tilsetting om det blir nødvendig.
Åpen folkekirke nasjonalt takler ikke at de ikke har flertall og makt i Stavanger, så derfor melder de inn en sak til kirkens øverste organ med den drømmen om at det kirkepolitiske vedtaket fattet av flertallet i Stavanger kan overkjøres nasjonalt av Kirkemøtet.
En skulle tro at Åpen folkekirke som roper høyest om viktigheten av demokrati i kirken hadde funnet seg i kirkedemokratiets rettferdige regler og respektert flertallsvedtaket i Stavanger frem til ny valgperiode. Men neida.
I tråd med Åpen folkekirke sitt «demokratiske» fokus, så burde denne saken vært forsøkt løst fra deres liberale side på en rettferdig måte ved å ha som mål å få et liberalt flertall gjennom kirkevalget i 2023 og dermed eventuelt gjøre om på vedtak her lokalt.
Ikke heller som nå; være så feige og så «dårlige tapere» at de går veien internt via andre kirkepolitiske organ hvor de har all makt som trengs for å endre på det ene vedtaket som de ikke liker i Stavanger bispedømme.
Snakk om å være «åpne», «mangfoldige» og «inkluderende»!
Er det mulig!!!
Useriøst spør du meg!
Her har vi rettferdige demokratiske kirkevalg hvert fjerde år i Den norske kirke hvor kirkemedlemmer stemmer inn sine representanter til ulike råd og organ i folkekirken. Naturligvis vil hvem som utgjør flertallet i disse rådene etter at stemmene er talt opp kunne variere, fordi det teologiske landskapet er ulikt mellom bispedømmene, fordi kirke-Norge også internt i Den norske kirke er varierende og ulikt! Godt er det.
Dette vet også Åpen folkekirke veldig godt og det bør det kunne forventes at respekteres!
Det minste en må kunne forvente fra Åpen folkekirke som har all makt i omtrent alle folkevalgte råd og organ i DNK i dag, er at de respekterer demokratiet også de få plassene hvor de selv ikke utgjør flertallet!
En innstramming av praksis i tilsettingssaker vil forresten være det motsatte av kirkemøtets målsetting om å styrke demokratiet og de valgte.
Så til hvorfor det er viktig å ha mulighet til å vektlegge samlivsform ved ansettelser:
Hvordan en prest ordner samlivet sitt betyr noe. Som prest i en vielse fremmer man ekteskapet som Guds gode ordning for samlivet. Skal man samtidig da selv få være samboer? Hvor seriøse og troverdige blir prestens ord i vielsen av par da? Og hvordan er det i tråd med bibeltekstene i det hele tatt å ikke fremme ekteskapet som den beste ordningen for samlivet?
Så handler vektlegging av samlivsform også om vektlegging av likekjønnet samlivsform og det mener jeg er riktig å forsvare muligheten til: Hvis arbeidsgiver får søknad fra for eksempel en homofil mannlig prest som er samboer med en mann eller er gift med en mann, og søknaden hans gjelder en stilling hos en konservativ menighet hvor menighetsrådet for eksempel har uttalt at de nekter å få en prest som lever i en likekjønnet samlivsform, hvorfor skal ikke en ansvarlig og seriøs arbeidsgiver ta innover seg disse faktorene i ansettelsesprosessen da?
Både av hensyn til søkerens beste og til menighetens beste vil det kunne skje at i noen tilfeller er det ansvarlig å tenke på fremtidig arbeidsforhold mellom søker og menighet. Å ikke ha mulighet til å vektlegge likekjønnet samlivsform da blir uansvarlig.
Å kunne vektlegge samlivsform ved tilsettinger om det skulle være nødvendig, handler om å være en ansvarlig arbeidsgiver.
Og hvis man ikke har mulighet til å innhente opplysninger om samlivsform og vektlegge dette eventuelt, så kan man vel også risikere plutselig å ansette en prest som lever i et polyamorøst samboerskap og lignende for eksempel…
Åpen folkekirke bør istedenfor å være så enormt opptatt av å fjerne alt «konservativt» i kirken, heller finne seg i demokratiets regler og forholde seg respektfullt til demokratiske vedtak; også de som gjøres i Stavanger hvor Åpen folkekirke utgjør det nedstemte mindretallet i denne saken.
Heldigvis: det finnes håp også for Den norske kirke sin kirkepolitiske tid fremover. Blant annet fordi Frimodig kirke for første gang stiller med egne lister ved neste års kirkevalg. En gruppering i Den norske kirke som tar betydningen av samlivsform på alvor og ser viktigheten av å kunne ha mulighet til å vektlegge samlivsform ved ansettelser.
Bruk stemmeretten din ved neste kirkevalg og stem på Frimodig kirke… 🙏🏼💚
Den norske kirke trenger endring.
Som organisasjon er Frimodig kirke et nettverk, der vi vil støtte og inspirere hverandre til å være frimodige i en tid der klassisk kristen tro utfordres fra mange kanter. Vi vil ta menneskers erfaringer og livsspørsmål på alvor, og samtidig hjelpe hverandre til å holde fast på Bibelen og vår evangelisk-lutherske bekjennelse. Evangeliet er også i dag gode nyheter for alle mennesker. Vi ber om og arbeider for fornyede fellesskap og flere frimodige disipler som følger Jesus Kristus.
Frimodig kirke ønsker prinsipielt ikke kirkepolitiske partier i kirken. Vi mener at ordningen med valglister fra ulike grupperinger forsterker motsetninger og konflikter. Når vi likevel stiller liste i dette valget er det fordi vi vil være med og forme fremtidens kirke.
Therese Egebakken
Dele
Facebook
Twitter
Pinterest
LinkedIn
Relaterte saker
Neon korss

Til Helhet svarer Simon Stisen

Simon Stisen (32) er tidligere pastor, nå lærer på Høvik skole og kjæreste med stortingsrepresentant og høyretopp Henrik Asheim (39). I et innelgg i Vårt

Foto: Jared Sluyter fra Unsplash

Hegstad og Hegertun sin konsekvensetikk

Den snevre konsekvensetiske vurdering som Hegstad og Hegertun legger til grunn for sin legitimering av et likekjønnet parforhold, avspeiler på mange måter den postmodernistiske mentaliteten