Økende alder hos mødre er en kulturell utvikling som har mange gode sider, men det får også konsekvenser, påpeker Hans Ivar Hanevik.
Han er forsker ved FHI og overlege ved Fertilitetsavdelingen på Sykehuset Telemark. Det skriver NRK.
– Vi skal ikke være blinde for at utviklingen også har noen sider som kan påvirke hvordan vi som art utvikler oss biologisk, sier han.
Hanevik er også medlem av Bioteknologirådet.
Han og Dag O. Hessen står bak en ny studie gjort ved FHI og Sykehuset Telemark som har fått internasjonal oppmerksomhet.
Studien beskriver hvordan prosessen med assistert befruktning velger sædceller med andre egenskaper enn dersom det skjer på naturlig vis.
Disse sædcellene svømmer raskt og kort, mens under et samleie må sædceller svømme ganske langt opp gjennom livmora for å befrukte egget.
Den økende trenden med flere barn født etter assistert befruktning kan derfor få konsekvenser for hvordan mennesker utvikler seg som art, ifølge studien.
Noen tidligere studier tyder på at det er nedsatt sædkvalitet hos noen gutter født etter prøverør.
Det kan føre til at prøverørsbarn selv må ha hjelp av teknologien for å lage barn.
Men det er for tidlig å si om det skyldes tilfeldigheter eller resultat av prøverør, understreker Hanevik.
– Man kan se for seg at vi som moderne mennesker er mer tilpasset en verden der vi har teknologiske løsninger, blant annet for reproduksjon, sier han.
Derfor er det viktig å følge med på hvilke egenskaper hos sædcellene som velges ut, mener forskeren.
I Danmark er nærmere 10 prosent av barn født etter assistert befruktning, viser tall fra Sundhetsstyrelsen.
I Norge er tallet 5 prosent, og økende, skriver Bioteknologirådet på nettsiden sin.
Fra 2020 ble loven endret til at også enslige kan få tilbud om assistert befruktning.
– Det gjør denne typen tanker og forskning stadig mer relevant. Dette gjelder ikke bare en bitte liten del av befolkning, sier han.
Ved avdelingen i Porsgrunn har over 5900 barn kommet til verden med hjelp av prøverør.
– Det er en god behandling for de som trenger den. Vi følger nøye med på hvordan det går med barna, og det er friske, fine barn, sier Hanevik.
– For tidlig å konkludere
Det er for tidlig å konkludere om assistert befruktning fører til nedsatt sædkvalitet, understreker nestleder i Bioteknologirådet, Kristin Solum Steinsbekk.
Kun få studier antyder dette, og dette gjelder kun én av metodene som brukes gjennom assistert befruktning (IVF), presiserer Steinsbekk.
– Det er vanskelig å vite om det har å gjøre med selve IVF-prosessen, arvelige faktorer eller hvilke kjønnsceller som er valgt. Den kunnskapen har vi ikke nå, sier hun.
Nedsatt sædkvalitet er ikke spesielt for denne gruppen. Forskning viser at den faller for menn generelt, forteller Steinsbekk, og viser til en sak Forskning.no omtalte for en stund tilbake.
Å hjelpe par som er ufrivillig barnløse med å få barn med assistert befruktning, støttes bredt av flertallet i Bioteknologirådet.
– Økningen av barn født etter assistert befruktning viser at vi blir mer avhengig av teknologi for å lage barn. Det gjenspeiler også utviklingen i norsk lovverk, sier Steinsbekk.
Rådet følger nøye med på konsekvenser av IVF på kort og lang sikt, påpeker hun.
Det er viktig med god forskning om prøverørsbarn, spesielt dersom det har konsekvenser for sædkvaliteten, understreker Lise Boeck Larsen.
Hun er styreleder i Ønskebarn, en interesseorganisasjon for ufrivillig barnløse.
– For de som har blitt til ved assistert befruktning, er det viktig å vite om man kan skille ut om det er assistert befruktning som er grunnen til nedsatt sædkvalitet, sier Jakobsen.
Assistert befruktning er en mulighet til å få barn når man har prøvd på naturlig måte, påpeker hun.
– Hvis man ikke skal bruke teknologien med assistert befruktning, vil det bety at man forblir uten barnet man ønsker, sier hun.
