Yogyakarta-prinsippene

Den 25. juni 2008, bare åtte dager etter at Stortinget vedtok loven om felles ekteskapslov for homofile og heterofile ekteskap, offentliggjorde regjeringen handlingsplanen – Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner 2009–2012.

Rapporten avsluttes med følgende avsnitt:

Videre støtter Norge Yogyakarta-prinsippene som tar for seg en rekke menneskerettigheter og ser hvordan de bør gjennomføres overfor personer uavhengig av seksuell orientering og kjønnsuttrykk.

Utviklingspolitiske mål innebærer å bidra til toleranse for variasjon i seksuell orientering og kjønnsuttrykk, og avkriminalisering og bekjempelse av enhver form for diskriminering og stigmatisering av personer på grunn av seksuell orientering og kjønnsuttrykk.

«Norge støtter Yogyakarta-prinsippene», hevdet regjeringen, uten at den hadde gjort rede for hva prinsippene innebærer eller invitert til debatt. Prinsippene var ikke nevnt i proposisjonen til den nye ekteskapsloven som nylig var blitt vedtatt, men kom nå i en offentlig handlingsplan, som et utgangspunkt for videre arbeid, som et varsel om hva som ville komme.

Utfordringen var at ingen tok hensyn til dette lille avsnittet, det er uansett grunn til å tro at svært få visste hvilken ideologisk sprengkraft prinsippene inneholdt. Hadde regjeringen offentliggjort sine hensikter i forkant av debatten om den kjønnsnøytrale ekteskapsloven ville debatten blitt annerledes. Yogyakarta-prinsippene er nemlig en detaljert manual for hvordan kjønnsaktivister mener stater skal implementere den radikale kjønnsteoriens syn på kjønn, kjønnsidentitet og seksuell orientering i sine respektive lands lovgivning. Hadde man ikke visst bedre, ville man avvist påstanden om Yogyakarta-prinsippene som en konspirasjonsteori. Funnene i norsk lovgivning og offentlige tekster viser imidlertid noe helt annet. Stortinget vedtok i 2013 en diskrimineringslov som la prinsippene til grunn for hvordan mennesket skal forstås. Prinsippene refereres til som en relevant rettskilde for Likestillings- og diskrimineringsombudet, og Bufdir skriver på sine hjemmesider:

Yogyakarta-prinsippene regnes av den internasjonale lhbt-bevegelsen som retningsgivende for hvordan tolke menneskerettighetene med hensyn til seksuell orientering og kjønnsidentitet. I 2006, som respons på veldokumentert undertrykking og diskriminering, samlet det seg en gruppe med internasjonale menneskerettighetseksperter i Yogyakarta, Indonesia. Målet var å fastslå et sett med internasjonale prinsipper i forhold til seksuell orientering og kjønnsidentitet. Resultatet ble «Yogyakarta Principles» – en universell guide til menneskerettigheter som fastsetter bindende internasjonale legale standarder som Stater bør følge. Når for eksempel Europarådet kommer med sine anbefalinger til medlemslandene, så bygger de på disse prinsippene. Målet er å skape en framtid der alle mennesker blir født frie og like i verdighet og rettigheter, og at alle skal bli i stand til å virkeliggjøre denne retten de er født med.

I veiledningen for norsk innsats for menneskerettigheter i utlandet, Norsk innsats for menneskerettigheter, seksuell orientering og kjønnsidentitet, skriver Utenriksdepartementet blant annet følgende:

Utgangspunktet for Norges innsats er at menneskerettighetene gjelder alle – uavhengig av kjønn, sosial og etnisk bakgrunn, religion eller seksuell orientering. Derfor er det viktig å kjempe sammen med andre land og organisasjoner for at menneskerettighetene skal gjelde alle, også LHBT-personer.


Norge støtter også de såkalte Yogyakarta-prinsippene som tar for seg en rekke menneskerettigheter og hvordan disse bør gjennomføres overfor seksuelle minoriteter.

Selv norsk fengselsvesen skriver følgende om transpersoners rettigheter:

Transpersoner er ikke sikret rettigheter i form av en egen konvensjon. Imidlertid er transpersoner beskyttet av de internasjonale menneskerettigheter som Norge har sluttet seg til. Hva dette innebærer i praksis, er utdypet og konkretisert blant annet i de såkalte Yogyakartaprinsippene og i Europarådets ministerkomites LHBT-anbefaling.

Også Amnesty International krever beskyttelse mot alle former for diskriminering på «bakgrunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet, i overenstemmelse med internasjonale menneskerettigheter og Yogyakarta-prinsippene». Det hele skjer uten at prinsippene har vært oppe til debatt.

Her er prinsippene for første gang oversatt til norsk, en lengre utledning av prinsippenes betydning for norsk lovgivning finner dere i boka Normløst.

IDET VI FØLGER VEDTAKENE FRA ET MØTE AV EKSPERTER HOLDT I YOGYAKARTA, INDONESIA, FRA 6. TIL 9. NOVEMBER 2006, VEDTAR VI DISSE PRINSIPPENE:

1

Prinsipp 1

Retten til universell del i menneskerettigheter

Alle mennesker er født frie og likeverdige i verdighet og rettigheter. Mennesker med ulike seksuelle orienteringer og kjønnsidentiteter har rett til fullt ut å få del i alle menneskerettigheter.

Statene skal:

  1. Legge til grunn prinsippet om menneskerettighetenes univsersalitet, gjensidige sammenheng, avhengighet og udelelighet i sin nasjonale lovgivning, og sikre en praktisk gjennomføring av disse prinsippene slik at alle nyter godt av menneskerettighetene.
  2. Endre enhver lovgivning, inkludert straffelovgivning, for å sikre at de samsvarer med den universelle forståelse av alle menneskerettigheter.
  3. Gjennomføre programmer for utdanning og holdninger generelt med den hensikt å styrke og fremme forståelsen av den retten personer, uavhengig av seksuell orientering eller kjønnsidentitet, har til å nyte godt av menneskerettighetene.
  4. I politisk sammenheng og i offentlige beslutningsprosesser ha en pluralistisk tilnærming som anerkjenner og bekrefter sammenhengen og udeleligheten av alle aspekter av menneskelig identitet, inkludert seksuell orientering og kjønnsidentitet.

2

Prinsipp 2

Rettighetene til likhet og ikke-diskriminering

Enhver har rett til å få del i alle menneskerettigheter uten diskriminering på grunn av seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Enhver har rett til likhet for loven og lik beskyttelse av loven uten slik diskriminering, uansett om dette av påvirkes av en annen menneskerett. Loven skal forby enhver slik diskriminering og garantere alle personer en likeverdig og effektiv beskyttelse mot slik diskriminering.

Diskriminering på grunnlag av seksuell orientering eller kjønnsidentitet inkluderer enhver distinksjon, eksklusjon, begrensning eller preferanse basert på en forståelse av seksuell orientering eller kjønnsidentitet som har som formål eller konsekvens å ugyldiggjøre eller svekke likheten for loven eller lik beskyttelse av loven, anerkjennelse, eller utøvelse. Diskriminering basert på seksuell orientering eller kjønnsidentitet kan være, og er ofte forsterket av diskriminering av andre grunner, inkludert kjønn, rase, alder, religion, funksjonshemming, helse og økonomisk status.

Statene skal:

  1. Legge til grunn prinsippene om likhet og ikke-diskriminering på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet i deres nasjonale forfatninger eller annen passende lovgivning, hvis de ikke ennå er innarbeidet deri, inkludert ved hjelp av endring og tolkning, og sikre effektiv realisering av disse prinsipper.
  2. Oppheve strafferettslige og andre lovbestemmelser som forbyr, eller faktisk blir ansatt for å forby, seksuell aktivitet blant personer av samme kjønn som er over seksuell lavalder som har samtykket, og sikre at samme seksuelle lavalder gjelder begge av samme kjønn og seksuell aktivitet av forskjellig kjønn.
  3. Vedta passende lovgivning og andre tiltak for å forby og eliminere diskriminering på det offentlige og private område på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet.
  4. Treffe passende tiltak for å sikre riktig avansement for personer med forskjellige seksuelle orienteringer og kjønnsidentiteter, og som er nødvendige for å sikre slike grupper eller enkeltpersoner lik nytte eller forståelse av menneskerettigheter. Slike tiltak skal ikke anses som diskriminerende.
  5. I alle sine svar på diskriminering på grunnlag av seksuell orientering eller kjønnsidentitet, ta hensyn til måten slik diskriminering kan falle sammen med andre former for diskriminering;
  6. Iverksette alle passende tiltak, også i utdanningsprogrammer, for å eliminere fordommer, diskriminerende holdninger eller atferd som er relatert til ideen om underlegen- eller overlegenhet knyttet til seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk

3

Prinsipp 3

Retten til anerkjennelse for loven

Alle har i enhver henseende rett til anerkjennelse som selvstendig person overfor loven. Personer med forskjellige seksuelle orienteringer og kjønnsidentiteter skal ha juridiske rettigheter på alle livets områder. Hver persons selvdefinerte seksuelle orientering og kjønnsidentitet er integrert i personligheten og er et av de mest grunnleggende aspektene ved selvbestemmelse, verdighet og frihet. Ingen skal bli tvunget til å gjennomgå medisinske prosedyrer, inkludert kjønnsoverføringskirurgi, sterilisering eller hormonbehandling, som et krav for juridisk anerkjennelse av deres kjønnsidentitet. Ingen status, for eksempel ekteskap eller foreldreskap, kan påberopes som sådan for å forhindre lovlig anerkjennelse av en persons kjønnsidentitet. Ingen skal utsettes for press for å skjule, undertrykke eller nekte sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet.

Statene skal:

  1. Sikre at alle personer får tildelt juridiske rettigheter i sivile saker, uten diskriminering på grunnlag av seksuell orientering eller kjønnsidentitet, og muligheten til å utøve denne rettigheten, inkludert like rettigheter til å inngå kontrakter, og til å administrere, eie, erverve (inkludert gjennom arv), administrere, ha nytte av og å disponere eiendom.
  2. Ta alle nødvendige juridiske, administrative og andre tiltak for fullt ut å respektere og lovlig anerkjenne hver persons egendefinerte kjønnsidentitet.
  3. Ta alle nødvendige juridiske, administrative og andre tiltak for å sikre at det foreligger prosedyrer der alle statlige utstedte identitetspapirer som indikerer en persons kjønn – inkludert fødselsattester, pass, valgliste og andre dokumenter – gjenspeiler personens dyptgående selvdefinerte kjønnsidentitet.
  4. Sikre at slike prosedyrer er uproblematiske, rettferdige og ikke-diskriminerende, og respekterer den berørte personens verdighet og personvern.
  5. Sørge for at endringer i identitetsdokumenter blir anerkjent i alle sammenhenger der identifikasjon eller oppdeling av personer etter kjønn er påkrevd etter lov eller retningslinjer.
  6. Gjennomføre målrettede programmer for å gi sosial støtte til alle personer som gjennomfører kjønnsskifte.

4

Prinsipp 4

Retten til liv
Alle har rett til liv. Ingen skal bli fratatt livet vilkårlig, inkludert med henvisning til betraktninger angående seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Dødsstraff skal ikke ilegges noen på grunnlag av seksuell aktivitet med samtykke blant personer som er over seksuell lavalder eller på grunnlag av seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Statene skal:
  1. Oppheve all forståelse av seksuell aktivitet som finner sted med samtykke blant personer av samme kjønn, og som er over seksuell lavalder, som kriminelle handlinger, og inntil slike bestemmelser er opphevet, må det aldri pålegges dødsstraff på noen som er dømt under dem.
  2. Oppheve dødsdommer og løslate alle de som for øyeblikket venter på henrettelse for forbrytelser relatert til seksuell aktivitet med samtykke blant personer som er over seksuell lavalder.
  3. Stopp alle statsstøttede livstruende angrep på personer basert på seksuell orientering eller kjønnsidentitet, og sikre at alle slike angrep, enten det er av myndighetspersoner eller av en person eller gruppe, blir undersøkt grundig, og at, der det foreligger passende bevis, blir de ansvarlige tiltalt, prøvd og straffet.

5

Prinsipp 5

Rett til sikkerhet for alle
Alle, uavhengig av seksuell orientering eller kjønnsidentitet, har rett til sikkerhet for seg selv og til beskyttelse fra staten mot vold eller krenkelse, enten de er påført av myndighetspersoner eller av andre. Statene skal:
  1. Sette politimyndighetene og andre myndigheter i stand slik at de kan gjøre det som er nødvendig for å forhindre og gi beskyttelse mot alle former for vold og trakassering relatert til seksuell orientering og kjønnsidentitet.
  2. Vedta nødvendig lovgivning slik at man kan ilegge passende straff for vold, trusler om vold, oppfordring til vold og relatert trakassering, basert på seksuell orientering eller kjønnsidentitet til enhver person eller gruppe av personer, på alle livsområder, inkludert familielivet.
  3. Vedta all nødvendig lovgivning inkludert, administrative og andre tiltak for å sikre at offerets seksuelle orientering eller kjønnsidentitet ikke kan brukes som grunnlag for å rettferdiggjøre eller unnskylde vold.
  4. Sikre at utøvelse av slik vold blir grundig undersøkt, og at der det blir funnet bevis, vil de ansvarlige bli tiltalt, etterforsket og straffet på behørig vis, og at ofrene får passende oppreisning, inkludert erstatning.
  5. Gjennomføre kampanjer mot allmennheten, rettet både mot faktiske og potensielle voldsutøvere, for å bevisstgjøre og bekjempe fordommer som ligger til grunn for vold relatert til seksuell orientering og kjønnsidentitet.

6

Prinsipp 6

Retten til personvern
Alle, uavhengig av seksuell orientering eller kjønnsidentitet, har rett til å nyte privatlivets fred, uten vilkårlig eller ulovlig innblanding, inkludert hensyn til familie, hjem eller korrespondanse, samt til beskyttelse mot ulovlige angrep på deres ære og omdømme. Retten til personvern inkluderer vanligvis valget om å avsløre eller ikke å avsløre informasjon som angår ens seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, samt beslutninger og valg angående både ens egen kropp, samtykkende seksuell aktivitet og andre forhold til andre. Statene skal:
  1. Vedta de lover som er nødvendige, samt iverksette andre administrative tiltak, for å sikre enhver persons rett, uavhengig av seksuell orientering eller kjønnsidentitet, til å nyte den private sfære, intime avgjørelser og menneskelige forhold, inkludert samtykkende seksuell aktivitet blant personer som er over seksuell lavalder, uten vilkårlig innblanding.
  2. Oppheve alle lover som kriminaliserer samtykkende seksuell aktivitet blant personer av samme kjønn som er over seksuell lavalder, og sikre at samme seksuelle lavalder gjelder både seksuell aktivitet av samme kjønn og av forskjellig kjønn.
  3. Sikre at strafferett og andre juridiske bestemmelser i generell bruk ikke de facto blir brukt for å kriminalisere samtykkende seksuell aktivitet blant personer av samme kjønn som er over seksuell lavalder.
  4. Oppheve enhver lov som forbyr eller kriminaliserer uttrykk for kjønnsidentitet, inkludert gjennom klesdrakt, tale eller manerer, eller som nekter enkeltpersoner muligheten til å endre kroppen sin som et middel til å uttrykke sin kjønnsidentitet.
  5. Løslatelse av alle som holdes i varetekt eller på grunnlag av en straffedom, hvis deres forvaring er relatert til seksuell aktivitet med samtykke mellom personer som er over seksuell lavalder, eller er relatert til kjønnsidentitet.
  6. Sikre alle personers rett til å velge når, til hvem og hvordan de skal avsløre informasjon som angår deres seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, og beskytte alle personer mot vilkårlig eller uønsket avsløring, eller trussel om utlevering av slik informasjon av andre.

7

Prinsipp 7

Retten til frihet fra vilkårlig frihetsberøvelse
Ingen skal bli utsatt for vilkårlig pågripelse eller internering. Arrestasjon eller varetektsfengsling på grunnlag av seksuell orientering eller kjønnsidentitet, enten det er i henhold til en rettskjennelse eller på annen måte, er vilkårlig. Med utgangspunkt i likhet for loven, har alle personer som er arrestert, uavhengig av deres seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, rett til å bli informert om årsakene til arrestasjonen og arten av eventuelle siktelser mot dem. Alle har rett til omgående å få sin sak brakt inn for retten for å bestemme lovligheten av forvaringen, enten de er siktet for lovbrudd eller ikke. Statene skal:
  1. treffe alle nødvendige juridiske, administrative og andre tiltak for å sikre at seksuell orientering eller kjønnsidentitet ikke under noen omstendigheter kan være grunnlaget for arrestasjon eller internering, inkludert eliminering av vagt formulerte strafferettslige bestemmelser som innbyr til diskriminerende bruk eller på annen måte gir rom for arrestasjoner basert på fordommer.
  2. Treffe alle nødvendige juridiske, administrative og andre tiltak for å sikre at alle personer som blir arrestert, uavhengig av deres seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, på grunnlag av likhet for loven, skal få rett til å bli informert om årsakene til arrestasjonen og arten av enhver siktelse mot dem. Om de er siktet eller ikke, skal deres sak straks bringes inn for retten for å få vurdert lovligheten av denne.
  3. Gjennomføre programmer for opplæring og bevisstgjøring for å utdanne politi og annet personell som arbeider med lovgivning om at arrestasjon og internering basert på en persons seksuelle orientering eller kjønnsidentitet oppfattes som ubegrunnet.
  4. Opprettholde nøyaktige og oppdaterte journaler over alle pågripelser og interneringer, med angivelse av dato, beliggenhet og årsak til forvaring, og sikre at organer som har tilstrekkelig mandat og utstyr for å identifisere arrestasjoner og interneringer, foretar et uavhengig tilsyn med alle hendelser som kan være motivert av den seksuelle orienteringen eller kjønnsidentiteten til en person.

8

Prinsipp 8

Retten til en rettferdig rettssak

Alle har rett til en rettferdig og offentlig rettssak gjennomført av en kompetent, uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov. Fastsettelsen av rettigheter og plikter og eventuell straffeskyld, må finne sted uten fordommer eller diskriminering på grunnlag av seksuell orientering eller kjønnsidentitet.

Statene skal:

  1. Treffe alle nødvendige juridiske, administrative og andre tiltak for å forby og eliminere en behandling basert på fordommer på grunnlag av seksuell orientering eller kjønnsidentitet i alle faser av rettsprosessen, i sivile eller straffesaker. Dette gjelder også all annen rettslig og administrativ saksbehandling som bestemmer rettigheter og forpliktelser, og for å sikre at ingens troverdighet eller karakter som part, vitne, talsmann eller beslutningstager blir bestridt på grunn av deres seksuelle orientering eller kjønnsidentitet.
  2. Treffe alle nødvendige og rimelige tiltak for å beskytte personer mot straffeforfølgelser eller sivile saksforhandlinger som helt eller delvis er motivert av fordommer angående seksuell orientering eller kjønnsidentitet.
  3. Gjennomføre programmer for opplæring og bevisstgjøring for dommere, domstolpersonell, påtalemyndigheter, advokater og andre angående internasjonale menneskerettighetsstandarder og prinsipper for likhet og ikke-diskriminering, sett i lys av seksuell orientering og kjønnsidentitet.

9

Prinsipp 9

Retten til human behandling når noen er fengslet

Alle som er berøvet friheten, skal behandles humant og med respekt for menneskets iboende verdighet. Seksuell orientering og kjønnsidentitet er en integrert del i enhver persons verdighet.

Statene skal:

  1. Sørge for at forvaring i fengsel ikke medfører ytterligere marginalisering av personer på grunn av deres seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, og forhindre at de blir utsatt for vold, mishandling eller fysiske, psykiske eller seksuelle overgrep.
  2. Gi tilstrekkelig tilgang til medisinsk behandling og rådgivning som er tilpasset behovene til de fengslede, anerkjenne personers spesielle behov på grunnlag av deres seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, inkludert hensyn til reproduktiv helse, tilgang til HIV / AIDS-informasjon og terapi og tilgang til hormonell eller annen terapi, så vel som til behandlinger for kjønnskorrigering der det er ønskelig.
  3. Sikre, i den grad det er mulig, at alle fanger deltar i avgjørelser angående fengsling som er tilpasset deres seksuelle orientering og kjønnsidentitet.
  4. Gjennomføre beskyttelsestiltak for alle fanger som er utsatt for vold eller overgrep på grunnlag av deres seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, og sikre, så langt det er praktisk mulig, at slike beskyttelsestiltak ikke innebærer en større begrensning av deres rettigheter enn det som oppleves av den generelt av de innsatte.
  5. Sikre at besøk av ektemaken, der det er tillatt, blir gitt på lik basis for alle innsatte, uavhengig av kjønn til partneren.
  6. Sørge for uavhengig overvåking av forholdene i fengslene. Denne overvåkingen bør finne sted i regi av staten så vel som av ikke-statlige organisasjoner inkludert organisasjoner som har seksuell orientering og kjønnsidentitet som interesse.
  7. Gjennomføre programmer for opplæring og bevisstgjøring om internasjonale menneskerettighetsstandarder og prinsipper for likhet og ikke-diskriminering, inkludert med tanke på seksuell orientering og kjønnsidentitet, for fengselspersonell og alle andre tjenestemenn i offentlig og privat sektor som driver med internering.

10

Prinsipp 10

Retten til frihet fra tortur og grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff

Alle har rett til å være beskyttet fra tortur og grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, inkludert grunner som angår seksuell orientering eller kjønnsidentitet.

Statene skal:

  1. Treffe alle nødvendige juridiske, administrative og andre tiltak for å forhindre og gi beskyttelse mot tortur og grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, utført på grunn av offerets seksuelle orientering eller kjønnsidentiteten til offeret. Staten skal heller ikke oppfordre til slik handling.
  2. Ta alle nødvendige skritt for å identifisere ofre for tortur og grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, utført av grunner relatert til seksuell orientering eller kjønnsidentitet, og tilby passende juridiske tiltak, inkludert oppreisning og erstatning og eventuelt medisinsk og psykologisk støtte.
  3. Gjennomføre opplærings- og bevissthetsprogrammer for politi, fengselspersonell og alle andre tjenestemenn i offentlig og privat sektor som er i stand til å utføre eller forhindre slike handlinger.

11

Prinsipp 11

Retten til beskyttelse mot alle former for utnyttelse, salg og menneskehandel

Alle har rett til beskyttelse mot menneskehandel, salg og alle former for utnyttelse, inkludert, men ikke begrenset til seksuell utnyttelse, på grunnlag av faktisk eller oppfattet seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Tiltak utformet for å forhindre menneskehandel skal påpeke faktorene som øker sårbarheten, inkludert ulike former for ulikhet og diskriminering på grunn av faktisk eller oppfattet seksuell orientering eller kjønnsidentitet, eller uttrykk for disse eller andre identiteter. Slike tiltak må ikke være i strid med menneskerettighetene til personer som står i fare for å bli offer for menneskehandel.

Statene skal:

  1. Gjennomføre alle nødvendige juridiske, administrative og andre tiltak av forebyggende og beskyttende art angående menneskehandel, salg og alle former for utnyttelse av mennesker, inkludert, men ikke begrenset til seksuell utnyttelse, på grunnlag av faktisk eller oppfattet seksuell orientering eller kjønnsidentitet.
  2. Sørge for at slik lovgivning eller tiltak ikke kriminaliserer oppførselen til, stigmatiserer, eller på annen måte forverrer ulempen for de som er utsatt for slik praksis.
  3. Etablere juridiske, pedagogiske og sosiale tiltak, tjenester og programmer for å få fram i lyset faktorer som øker om noen er utsatt for menneskehandel, salg og alle former for utnyttelse, inkludert, men ikke begrenset til seksuell utnyttelse, på grunnlag av faktisk eller oppfattet seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Inkludert er også faktorer som sosial ekskludering, diskriminering, avvisning fra familier eller kulturelle samfunn, mangel på økonomisk uavhengighet, hjemløshet, diskriminerende sosiale holdninger som fører til lav selvtillit og manglende beskyttelse mot diskriminering i tilgang til bolig, sysselsetting og sosiale tjenester.

12

Prinsipp 12

Retten til å jobbe

Enhver har rett til et anstendig arbeidsliv, til rettferdige og gunstige arbeidsvilkår og til beskyttelse mot arbeidsledighet, uten diskriminering på grunn av seksuell orientering eller kjønnsidentitet.

Statene skal:

  1. Treffe alle nødvendige juridiske, administrative og andre tiltak for å eliminere og forby diskriminering på grunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet i offentlig og privat arbeidsliv, inkludert yrkesopplæring, rekruttering, forfremmelse, oppsigelse, ansettelsesvilkår og godtgjørelse.
  2. Fjerne all diskriminering på grunnlag av seksuell orientering eller kjønnsidentitet for å sikre like muligheter for sysselsetting og avansement på alle områder av offentlig tjenesteyting, inkludert alle nivåer av offentlig administrasjon og sysselsetting i offentlige funksjoner, inkludert tjeneste i politiet og militæret, samt gi passende opplærings- og bevissthetsprogrammer for å motvirke diskriminerende holdninger.

13

Prinsipp 13

Retten til sosial trygghet og til andre sosiale beskyttelsestiltak

Alle har rett til sosial trygghet og andre sosiale hjelpeprogrammer, uten diskriminering på grunn av seksuell orientering eller kjønnsidentitet.

Statene skal:

  1. Treffe alle nødvendige juridiske, administrative og andre tiltak for å sikre lik tilgang, uten diskriminering på grunnlag av seksuell orientering eller kjønnsidentitet, til sosialhjelp og andre offentlige hjelpeprogrammer, inkludert arbeidsytelser, foreldrepermisjon, dagpenger, helseforsikring og helsetjenester (inkludert hjelp til endring av kroppen relatert til kjønnsidentitet), og andre sosiale ytelser, familieytelser, begravelsesytelser, pensjoner og ytelser med hensyn til tap av støtte fra ektefeller eller partnere som følge av sykdom eller død.
  2. Sørge for at barn ikke blir utsatt for noen form for diskriminerende behandling i det sosiale trygdesystemet eller i formidlingen av sosiale eller velferdsgoder på grunnlag av deres eller et familiemedlems seksuelle orientering eller kjønnsidentitet.
  3. Treffe alle nødvendige juridiske, administrative og andre tiltak for å sikre lik tilgang til strategier og programmer for fattigdomsbekjempelse, uten diskriminering på grunnlag av seksuell orientering eller kjønnsidentifikasjon.

14

Prinsipp 14

Retten til en tilstrekkelig levestandard

Alle har rett til en tilstrekkelig levestandard, inkludert tilstrekkelig mat, rent drikkevann, fullgode sanitærforhold og klær, og til en kontinuerlig forbedring av levekårene, uten diskriminering på grunn av seksuell orientering eller kjønnsidentitet.

Statene skal:

  1. Treffe alle nødvendige juridiske, administrative og andre tiltak for å sikre lik tilgang, uten diskriminering på grunn av seksuell orientering eller kjønnsidentitet, til tilstrekkelig mat, trygt drikkevann, fullgode sanitærforhold og klær.

15

Prinsipp 15

Retten til passende bolig

Alle har rett til en passende bolig, inkludert beskyttelse mot utkastelse, uten diskriminering på grunn av seksuell orientering eller kjønnsidentitet.

Statene skal:

  1. Treffe alle nødvendige juridiske, administrative og andre tiltak for å sikre trygghet og adgang til rimelige, beboelige, tilgjengelige, kulturelt passende og trygge boliger, inkludert tilfluktsrom, uten diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet, eller ekteskapelig- eller familiestatus.
  2. Treffe alle nødvendige juridiske, administrative og andre tiltak for å forby at noen kastes ut av sitt husvære dersom det ikke er i samsvar med statens internasjonale menneskerettighetsforpliktelser. I tillegg skal staten sørge for at det er tilgjengelig tilstrekkelig og effektiv juridisk hjelp til enhver person som hevder at de har rett til beskyttelse mot tvangsutkastelse, eller er blitt truet av, overtredelse av rettigheten til ikke å bli kastet ut, som inkluderer rett til ny bolig, eventuelt alternativt bosted av bedre eller lik kvalitet, uten diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller ekteskapelig- eller familiestatus.
  3. Sikre like rettigheter til eierskap og arv av land og hjem uten diskriminering på grunnlag av seksuell orientering eller kjønnsidentitet.
  4. Etablere sosiale programmer, inkludert støtteprogrammer, for å gjøre kjent faktorer knyttet til seksuell orientering og kjønnsidentitet som øker sårbarheten for hjemløshet, spesielt for barn og unge, inkludert sosial ekskludering, vold i hjemmet og andre former for vold, diskriminering, mangel på økonomisk uavhengighet, avvisning av familier eller samfunnet generelt, samt å fremme ordninger med støtte og sikkerhet i nabolaget.
  5. Tilby alle relevante etater opplærings- og bevisstgjøringsprogrammer for å sikre at de blir klar over og kjenner til behovene til de som står overfor hjemløshet eller sosial ulempe som et resultat av seksuell orientering eller kjønnsidentitet.

16

Prinsipp 16

Retten til utdanning

Enhver har rett til utdanning uten diskriminering på grunnlag av, og med hensyntagen til deres seksuelle orientering og kjønnsidentitet.

Statene skal:

  1. Treffe alle nødvendige juridiske, administrative og andre tiltak for å sikre lik tilgang til utdanning og likebehandling av studenter, ansatte og lærere i utdanningssystemet, uten diskriminering på grunnlag av seksuell orientering eller kjønnsidentitet.
  2. Sørge for at utdanning er rettet mot utviklingen av hver elevs personlighet, talent og mentale og fysiske evner slik at de når til sitt fulle potensiale, og svarer til studentenes behov uavhengig av seksuelle orienteringer og kjønnsidentiteter.
  3. Sørge for at skole og utdanning har som mål å fremme respekt for menneskerettighetene, inkludert respekt for hvert barns foreldre og familiemedlemmer, kulturell identitet, språk og verdier, i en ånd av forståelse, fred, toleranse og likhet, under hensyn til og med respekt for forskjellige seksuelle orienteringer og kjønnsidentiteter.
  4. Sikre at pedagogikk, læreplaner og ressurser tjener til å styrke forståelsen av og respekten for blant annet forskjellige seksuelle orienteringer og kjønnsidentiteter, inkludert de spesielle behovene til studentene, deres foreldre og familiemedlemmer knyttet til disse grunnene.
  5. Sikre at lover og retningslinjer gir tilstrekkelig beskyttelse mot alle former for sosial ekskludering og vold i skolemiljøet, inkludert mobbing og trakassering for studenter, ansatte og lærere med forskjellige seksuelle orienteringer og kjønnsidentiteter.
  6. Sørge for at studenter utsatt for slik ekskludering eller vold ikke blir marginalisert eller segregerte av hensyn til beskyttelse, og at deres beste interesser blir identifisert og respektert på en medfølende måte.
  7. Treffe alle nødvendige juridiske, administrative og andre tiltak for å sikre at utdanningsinstitusjoner administreres på en måte som er i samsvar med menneskeverd, uten diskriminering eller ekskludering på grunnlag av studentens seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, eller uttrykk for det.
  8. Sørge for at alle har tilgang til muligheter og ressurser for livslang læring uten diskriminering på grunnlag av seksuell orientering eller kjønnsidentitet, inkludert voksne som allerede har lidd slike former for diskriminering i utdanningssystemet.

17

Prinsipp 17

Retten til den høyest oppnåelige helsestandarden

Alle har rett til den høyest oppnåelige standarden for fysisk og mental helse, uten diskriminering på grunnlag av seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Seksuell og reproduktiv helse er et grunnleggende aspekt av denne rettigheten.

Statene skal:

  1. Treffe alle nødvendige juridiske, administrative og andre tiltak for å sikre alle muligheten til å nå den høyest oppnåelige helsestandarden, uten diskriminering på grunn av seksuell orientering eller kjønnsidentitet.
  2. Ta alle nødvendige juridiske, administrative og andre tiltak for å sikre at alle personer har tilgang til helsetjenester, inkludert med tanke på seksuell og reproduktiv helse, uten diskriminering på grunnlag av seksuell orientering eller kjønnsidentitet.
  3. Sikre at helsetjenester, varer og tjenester er utformet for å forbedre helsetilstanden til, og svare på behovene til, alle personer uten diskriminering på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet, og at medisinsk kommunikasjon denne forbindelse blir behandlet konfidensielt.
  4. Utvikle og sette i verk programmer for å motarbeide diskriminering, fordommer og andre sosiale faktorer som undergraver personers helse på grunn av deres seksuelle orientering eller kjønnsidentitet.
  5. Sørge for at alle personer blir informert og gitt fullmakt til å ta egne avgjørelser angående medisinsk behandling og omsorg, på grunnlag av virkelig informert samtykke, uten diskriminering på grunn av seksuell orientering eller kjønnsidentitet;
  6. Sørge for at alle seksuelle og reproduktive helse-, utdannings-, forebyggings-, pleie- og behandlingsprogrammer og tjenester respekterer mangfoldet av seksuelle orienteringer og kjønnsidentiteter, og er like tilgjengelig for alle uten diskriminering.
  7. Legge til rette for tilgang til kompetent og ikke-diskriminerende behandling til de som ønsker å korrigere kroppen eller foreta kjønnsskifteoperasjoner.
  8. Sørge for at alle helsetjenesteleverandører behandler klienter og deres partnere uten diskriminering på grunnlag av seksuell orientering eller kjønnsidentitet, inkludert hensyn til pårørende.
  9. Arbeide ut fra en virkelighetsforståelse og standarder på utdanning som gjør det mulig for de som arbeider i helsevesenet å tilby den høyest mulige standard på alle helsetjenester, og med full respekt for hver persons seksuelle orientering og kjønnsidentitet.

18

Prinsipp 18

Beskyttelse mot medisinske overgrep

Ingen personer skal bli tvunget til å gjennomgå noen form for medisinsk eller psykologisk behandling, testing eller være henvist til et gitt behandlingssted, basert på seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Til tross for klassifiseringer av det motsatte, en persons seksuelle orientering og kjønnsidentitet er i seg selv ikke en medisinsk diagnose, og skal ikke behandles, kureres eller undertrykkes.

Statene skal:

  1. Treffe alle nødvendige juridiske, administrative og andre tiltak for å sikre full beskyttelse mot skadelig medisinsk praksis basert på seksuell orientering eller kjønnsidentitet, inkludert på grunnlag av stereotyper, enten de er avledet fra kultur eller på annen måte, angående oppførsel, fysisk utseende eller oppfattede kjønnsnormer.
  2. Treffe alle nødvendige juridiske, administrative og andre tiltak for å sikre at ingens barns kropp blir irreversibelt endret av medisinske prosedyrer i et forsøk på å pålegge en kjønnsidentitet uten barnets fulle, frie og informerte samtykke. Enhver behandling må finne sted i samsvar med barnets alder og modenhet, med utgangspunkt i prinsippet om at i alle handlinger som angår barn, skal barnets beste være en primær vurdering.
  3. Etablere mekanismer for beskyttelse av barn der intet barn risikerer eller blir utsatt for medisinsk mishandling.
  4. Sikre beskyttelse av personer med forskjellige seksuelle orienteringer og kjønnsidentiteter mot uetiske eller ufrivillige medisinske prosedyrer eller forskning, inkludert i forbindelse med vaksiner, behandlinger eller mikrobicider mot HIV / AIDS eller andre sykdommer;
  5. Gjennomgå og endre helsefinansieringsbestemmelser eller -programmer, som kan fremme, lette eller på annen måte gjøre slike overgrep mulig.
  6. Sikre at all medisinsk eller psykologisk behandling eller rådgivning ikke, eksplisitt eller implisitt, behandler seksuell orientering og kjønnsidentitet som medisinske forhold som skal behandles, kureres eller undertrykkes.

19

Prinsipp 19

Retten til menings- og ytringsfrihet

Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet, uavhengig av seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Dette inkluderer retten til å uttrykke identitet eller personlighet gjennom tale, opptreden, påkledning, kroppslige egenskaper, navnevalg eller andre midler. Enhver skal også ha frihet til å søke, motta og formidle informasjon og ideer av alle slag, inkludert menneskerettigheter, seksuell orientering og kjønnsidentitet, gjennom ethvert medium og uavhengig av grenser.

Statene skal:

  1. Treffe alle nødvendige juridiske, administrative og andre tiltak for å sikre full tilgang til menings- og ytringsfrihet. samtidig som man respektere andres frihet og rettigheter, uten diskriminering på grunnlag av seksuell orientering eller kjønnsidentitet, inkludert det å skaffe og formidle informasjon og ideer om seksuell orientering og kjønnsidentitet. Dette gjelder også, uten å diskriminere på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet, retten til å forsvare juridiske rettigheter, publisering av materiale, kringkasting, organisering eller deltakelse i konferanser, og formidling og tilgang til informasjon om sikrere sex.
  2. Sørge for at statseide medier er pluralistiske og ikke-diskriminerende i sitt budskap når det gjelder spørsmål om seksuell orientering og kjønnsidentitet, og at rekrutterings- og avansementspolitikk til slike organisasjoner er ikke-diskriminerende på grunnlag av seksuell orientering eller kjønnsidentitet.
  3. Treffe alle nødvendige juridiske, administrative og andre tiltak for å sikre at alle får nyte retten til å uttrykke sin identitet eller personlighet, inkludert gjennom tale, opptreden, påkledning, kroppslige egenskaper, navnevalg eller på noen annen måte.
  4. Sikre at holdninger om offentlig orden, offentlig moral, folkehelse og offentlig sikkerhet ikke brukes for å begrense, på en diskriminerende måte, enhver utøvelse av menings- og ytringsfrihet som bekrefter forskjellige seksuelle orienteringer eller kjønnsidentiteter.
  5. Sikre at utøvelse av menings- og ytringsfrihet ikke krenker rettighetene og friheten til personer med forskjellige seksuelle orienteringer og kjønnsidentiteter.
  6. Sørge for at alle personer, uavhengig av seksuell orientering eller kjønnsidentitet, har lik tilgang til informasjon og ideer, samt deltakelse i offentlig debatt.

20

Prinsipp 20

Retten til fredelig forsamlings- og organisasjonsfrihet

Alle skal ha rett til å organisere fredelige organisasjoner og sammenkomster, også de som har som formå å organisere fredelige demonstrasjoner, uavhengig av seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Alle skal har rett til å danne og få anerkjent, uten diskriminering, organisasjoner basert på seksuell orientering eller kjønnsidentitet, organisasjoner som distribuerer informasjon til, eller om, som legger til rette for kommunikasjon mellom, eller kjemper for rettigheter til personer med forskjellige seksuelle orienteringer og kjønnsidentiteter.

Statene skal:

  1. Treffe alle nødvendige juridiske, administrative og andre tiltak for å sikre rettighetene til, på fredelig måte, å organisere organisasjoner for å forsvare temaer angående spørsmål knyttet til seksuell orientering og kjønnsidentitet, og å oppnå juridisk anerkjennelse for slike foreninger og grupper, uten diskriminering på grunnlag av seksuell orientering eller kjønnsidentitet.
  2. Sikre at forestillinger om offentlig orden, offentlig moral, folkehelse og offentlig sikkerhet ikke brukes for å begrense enhver utøvelse av rettighetene til organisering av organisasjoner på bare fordi disse organisasjonene anerkjenner forskjellige seksuelle orienteringer eller kjønnsidentiteter.
  3. Under ingen omstendigheter hindre utøvelsen av rettighetene til fredelig forsamlings- og organisasjonsfrihet på grunnlag av seksuell orientering eller kjønnsidentitet, og sikre at personer som utøver disse rettighetene, får tilstrekkelig beskyttelse fra politi mot vold eller trakassering.
  4. Gi opplærings- og bevissthetsprogrammer til politimyndigheter og andre relevante tjenestemenn for å gjøre dem i stand til å gi slik beskyttelse.
  5. Forsikre at regler for informasjonsformidling for frivillige foreninger og grupper i praksis ikke har diskriminerende effekter for slike organisasjoner og grupper som tar opp spørsmål om seksuell orientering eller kjønnsidentitet, eller for deres medlemmer.

21

Prinsipp 21

Retten til tanke, samvittighet og religionsfrihet

Enhver har rett til tanke- samvittighet- og religionsfrihet, uavhengig av seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Disse rettighetene kan ikke påberopes av staten for å rettferdiggjøre lover, politikk eller praksis som fører til ulik beskyttelse av loven, eller diskriminerer, på grunnlag av seksuell orientering eller kjønnsidentitet.

Statene skal:

  1. Treffe alle nødvendige juridiske, administrative og andre tiltak for å sikre personers rett, uavhengig av seksuell orientering eller kjønnsidentitet, til å holde og praktisere religiøs og ikke-religiøs tro, alene eller i tilknytning til andre, til å være fri fra innblanding i sin tro og for å være fri fra tvang eller pålegg om tro.
  2. Forsikre at ytringsfrihet, praksis og promotering av forskjellige meninger, overbevisninger og oppfatninger med hensyn til spørsmål om seksuell orientering eller kjønnsidentitet ikke blir utøvd på en måte som strider med menneskerettighetene.

22

Prinsipp 22

Retten til bevegelsesfrihet

Alle som oppholder seg lovlig i en stat, har rett til fri bevegelse og opphold innenfor statens grenser, uavhengig av seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Seksuell orientering og kjønnsidentitet kan aldri brukes som argument for å begrense eller hindre en persons innreise, utreise eller retur til eller fra noen stat, inkludert personens hjemland.

Statene skal:

  1. Treffe alle nødvendige juridiske, administrative og andre tiltak for å sikre at retten til fri bevegelse og opphold er garantert uavhengig av seksuell orientering eller kjønnsidentitet.

23

Prinsipp 23

Retten til å søke asyl

Alle har rett til å søke og få asyl i andre land på grunnlag av forfølgelse, inkludert forfølgelse relatert til seksuell orientering eller kjønnsidentitet. En stat kan ikke fjerne, utvise eller utlevere en person til noen stat der vedkommende kan møte en velbegrunnet frykt for tortur, forfølgelse eller annen form for grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff på grunnlag av seksuell orientering eller kjønnsidentitet.

Statene skal:

  1. Gjennomgå, endre og vedta lovverk for å sikre at en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunnlag av seksuell orientering eller kjønnsidentitet blir akseptert som grunnlag for anerkjennelse av flyktningstatus og asyl.
  2. Sørge for at ingen ordninger eller praksis diskriminerer asylsøkere på grunnlag av seksuell orientering eller kjønnsidentitet.
  3. Sørge for at ingen personer blir fjernet, utvist eller utlevert til noen stat der vedkommende kan møte en velbegrunnet frykt for tortur, forfølgelse eller noen annen form for grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, på grunnlag av den personen seksuell orientering eller kjønnsidentitet.

24

Prinsipp 24

Retten til å stifte en famile

Alle har rett til å stifte familie, uavhengig av seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Familier eksisterer i forskjellige former. Ingen familie skal bli utsatt for diskriminering på grunn av seksuell orientering eller kjønnsidentitet til noen av medlemmene.

Statene skal:

  1. Treffe alle nødvendige juridiske, administrative og andre tiltak for å sikre retten til å stifte familie, inkludert gjennom tilgang til adopsjon eller assistert befruktning (inkludert bruk av donor), uten diskriminering på grunn av seksuell orientering eller kjønnsidentitet.
  2. Sørge for at lover og administrative ordninger anerkjenner mangfoldet av familieformer, inkludert de som ikke er definert av avstamming eller ekteskap, og treffe alle nødvendige juridiske, administrative og andre tiltak for å sikre at ingen familie kan bli utsatt for diskriminering på grunnlag av den seksuelle orienteringen eller kjønnsidentitet til noen av medlemmene, inkludert hensyn til familierelatert sosial velferd og andre offentlige fordeler, sysselsetting og innvandring.
  3. Ta alle nødvendige juridiske, administrative og andre tiltak for å sikre at barnets beste skal være ivaretatt i alle handlinger eller avgjørelser som gjelder barn, enten de er truffet av offentlige eller private sosiale velferdsinstitusjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer. Barnets beste skal være hovedhensyn, og den seksuelle orienteringen eller kjønnsidentiteten til barnet eller et familiemedlem eller annen person kan ikke anses som uforenlig med slike interesser.
  4. I alle handlinger eller beslutninger som angår barn, sørge for at et barn som er i stand til å danne personlige synspunkter, kan utøve retten til å uttrykke disse synspunktene fritt, og at slike synspunkter tillegges behørig vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.
  5. Ta alle nødvendige juridiske, administrative og andre tiltak for å sikre at stater anerkjenner ekteskap av samme kjønn eller registrerte partnerskap, og sikre at enhver rett, privilegium, forpliktelse eller fordel som er tilgjengelig for gifte eller registrerte partnere av forskjellig kjønn blir like tilgjengelig for ekteskap av samme kjønn eller registrerte partnere.
  6. Treffe alle nødvendige juridiske, administrative og andre tiltak for å sikre at enhver forpliktelse, rettighet, privilegium eller fordel som er tilgjengelig for ugifte partnere av forskjellig kjønn, er like tilgjengelig for ugifte partnere av samme kjønn.
  7. Forsikre om at ekteskap og andre juridisk anerkjente partnerskap kun inngås med fritt og fullt samtykke fra de påtenkte ektefellene eller partnerne.

25

Prinsipp 25

Retten til å delta i det offentlige liv

Hver innbygger har rett til å ta del i gjennomføringen av offentlige anliggender, inkludert retten til å stille opp i valg for offentlige posisjoner, til å delta i utformingen av politikk som påvirker deres velferd og å ha lik tilgang til alle nivåer av offentlig tjenesteyting og sysselsetting i det offentlige funksjoner, inkludert tjeneste i politiet og militæret, uten diskriminering på grunn av seksuell orientering eller kjønnsidentitet.

Statene bør:

  1. Gjennomgå, endre og vedta lover som sikrer retten til å delta i det offentlige og politiske liv og anliggender, det gjelder alle nivåer av myndighetstjeneste og sysselsetting i offentlige funksjoner, inkludert tjeneste i politiet og militæret, uten diskriminering av grunnlag for, og med full respekt for, hver persons seksuelle orientering og kjønnsidentitet.
  2. Treffe alle nødvendige tiltak for å eliminere stereotypiske forestillinger og fordommer angående seksuell orientering og kjønnsidentitet som forhindrer eller begrenser deltakelse i det offentlige liv.
  3. Sikre hver persons rett til å delta i utformingen av retningslinjer som påvirker deres velferd, uten diskriminering på grunnlag av, og med full respekt for deres seksuelle orientering og kjønnsidentitet.

26

Prinsipp 26

Retten til å delta i kulturlivet

Enhver har rett til å delta fritt i kulturlivet, uavhengig av seksuell orientering eller kjønnsidentitet, og til å uttrykke, gjennom kulturell deltakelse, mangfoldet av seksuell orientering og kjønnsidentitet.

Statene skal:

  1. Ta alle nødvendige juridiske, administrative og andre tiltak for å sikre mulighetene for deltakelse i kulturlivet til alle personer, uavhengig av, og med full respekt for deres seksuelle orientering og kjønnsidentitet.
  2. Fremme dialog mellom og gjensidig respekt blant talsmenn for de forskjellige kulturelle gruppene som bor i staten, inkludert grupper som har forskjellige synspunkter på spørsmål om seksuell orientering og kjønnsidentitet, i alle tilfelle med respekt for menneskerettighetene nevnt i disse prinsippene.

27

Prinsipp 27

Retten til å fremme menneskerettigheter

Alle har rett, individuelt og i samarbeid med andre, til å fremme beskyttelse og realisering av menneskerettigheter på nasjonalt og internasjonalt nivå, uten diskriminering på grunnlag av seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Dette inkluderer aktiviteter rettet mot å fremme og beskytte rettighetene til personer med forskjellige seksuelle orienteringer og kjønnsidentiteter, samt retten til å utvikle og diskutere ny forståelse for menneskerettigheter og arbeide for at de blir realisert.

Statene skal:

  1. Treffe alle nødvendige juridiske, administrative og andre tiltak for å sikre et gunstig miljø for aktiviteter rettet mot fremme, beskyttelse og realisering av menneskerettigheter, inkludert rettigheter som er relevante for seksuell orientering og kjønnsidentitet.
  2. Treffe alle passende tiltak for å bekjempe handlinger eller kampanjer rettet mot de som arbeider med menneskerettigheter angående seksuell orientering og kjønnsidentitet, inkludert de som vil bekjempe forsvarere av menneskerettighetene til personer med forskjellige seksuelle orienteringer og kjønnsidentiteter.
  3. Sikre at menneskerettighetsforkjempere, uavhengig av deres seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, og uavhengig av hvilke menneskerettighetsspørsmål de forfekter, ikke blir diskriminert i sin rett til deltakelse i og kommunikasjon med nasjonale og internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner og -organer.
  4. Sikre beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere som arbeider med spørsmål om seksuell orientering og kjønnsidentitet, mot vold, trussel, gjengjeldelse, de facto eller de jure diskriminering, press eller annen vilkårlig handling begått av staten eller av ikke statlige aktører, som svar på deres menneskerettighetsaktiviteter. Den samme beskyttelsen bør sikres for menneskerettighetsforkjempere som arbeider med en hvilken som helst sak, mot enhver slik behandling basert på deres seksuelle orientering eller kjønnsidentitet.
  5. Støtte anerkjennelse og akseptering av organisasjoner som fremmer og beskytter menneskerettighetene til personer med forskjellige seksuelle orienteringer og kjønnsidentiteter på nasjonalt og internasjonalt nivå.

28

Prinsipp 28

Retten til effektive tiltak og oppreisning

Ethvert offer for et brudd på menneskerettighetene, inkludert brudd basert på seksuell orientering eller kjønnsidentitet, har rett på effektiv, passende og hensiktsmessig kompensasjon. Tiltak som er iverksatt for å gi erstatning til, eller sikre tilstrekkelig oppreisning for personer med forskjellige seksuelle orienteringer og kjønnsidentiteter, er en integrert del av retten til effektive tiltak og oppreisning.

Statene skal:

  1. Etablere nødvendige juridiske prosedyrer, inkludert revisjon av lovgivning og administrative ordninger, for å sikre at ofre for brudd på menneskerettighetene på grunnlag av seksuell orientering eller kjønnsidentitet har tilgang til full oppreisning gjennom restitusjon, erstatning, rehabilitering, tilfredshet, garanti for ikke-repetisjon, og / eller andre midler etter behov.
  2. Sørge for at de ulike virkemidlene blir håndhevet og implementert på en betimelig måte.
  3. Sørge for at det etableres institusjoner og standarder som på en sikker og god måte sørger for at menneskerettighetene blir etterlevd, og at alt personell blir opplært i spørsmål om brudd på menneskerettighetene basert på seksuell orientering og kjønnsidentitet.
  4. Sikre at alle personer har tilgang til all nødvendig informasjon om prosessene for å søke oppreisning og erstatning.
  5. Sørge for at økonomisk støtte gis til de som ikke har råd til kostnadene for å søke oppreisning, og at andre hindringer for å sikre slik oppreisning, økonomiske eller andre hindringer, fjernes.
  6. Sette i verk opplærings- og bevisstgjøringsprogrammer, inkludert tiltak rettet mot lærere og studenter på alle nivåer av offentlig utdanning, faglige organer og andre som potensielt kan krenke menneskerettighetene, for å fremme respekt for og overholdelse av internasjonale menneskerettighetsstandarder i samsvar med disse prinsippene, samt motvirke diskriminerende holdninger basert på seksuell orientering eller kjønnsidentitet.

29

Prinsipp 29

Ansvarlighet

Alle som får sine menneskerettigheter krenket, inkludert rettigheter omtalt i disse prinsippene, har krav på at de som direkte eller indirekte er ansvarlige for overtredelsen, enten de er myndighetspersoner eller ikke, holdes ansvarlige for sine handlinger på en måte som står i forhold til alvoret av overtredelsen. Det skal ikke være straffefrihet for de som er ansvarlige for menneskerettighetsbrudd relatert til seksuell orientering eller kjønnsidentitet.

Statene skal:

  1. Etablere hensiktsmessige, tilgjengelige og effektive straffe- og sivilrettslige, administrative og andre prosedyrer, samt overvåkningsmekanismer, for å sikre at gjerningspersoner blir holdt til ansvar for brudd på menneskerettighetene knyttet til seksuell orientering eller kjønnsidentitet.
  2. Forsikre seg om at alle påstander om forbrytelser begått på grunnlag av den faktiske eller oppfattede seksuelle orienteringen eller kjønnsidentiteten til offeret, inkludert slike forbrytelser som er beskrevet i disse prinsippene, blir undersøkt omgående og grundig, og at de tiltalte blir forhørt, siktet og tiltalt og behørig straffet der det finnes fellende bevis.
  3. Etablere uavhengige og effektive institusjoner og prosedyrer for å overvåke utforming og håndhevelse av lover og retningslinjer for å sikre eliminering av diskriminering på grunnlag av seksuell orientering eller kjønnsidentitet.
  4. Fjerne eventuelle hindringer for at personer som er ansvarlige for brudd på menneskerettighetene basert på seksuell orienterin…

Innholdsfortegnelse

Flere

Aktuelle nyheter

Foto: Lianhao Qu fra Unsplash

PST feirer Pride

PST har ansvar for å ivareta rikets sikkerhet og bekjempe terrorisme, sabotasje, spredning av masseødeleggelsesvåpen og industrispionasje, samt drive kontraetterretning. I anledning Pride-festivalen har PST