Stilte spørsmål ved flyselskapets nye kjønnsideologi – fikk sparken
To tidligere ansatte i Alaska Airlines, Marli Brown og Lacey Smith, fikk sparken i 2021 for å stille spørsmål ved selskapets støtte til den nye
Den 25. juni 2008, bare åtte dager etter at Stortinget vedtok loven om felles ekteskapslov for homofile og heterofile ekteskap, offentliggjorde regjeringen handlingsplanen – Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner 2009–2012.
Rapporten avsluttes med følgende avsnitt:
Videre støtter Norge Yogyakarta-prinsippene som tar for seg en rekke menneskerettigheter og ser hvordan de bør gjennomføres overfor personer uavhengig av seksuell orientering og kjønnsuttrykk.
Utviklingspolitiske mål innebærer å bidra til toleranse for variasjon i seksuell orientering og kjønnsuttrykk, og avkriminalisering og bekjempelse av enhver form for diskriminering og stigmatisering av personer på grunn av seksuell orientering og kjønnsuttrykk.
«Norge støtter Yogyakarta-prinsippene», hevdet regjeringen, uten at den hadde gjort rede for hva prinsippene innebærer eller invitert til debatt. Prinsippene var ikke nevnt i proposisjonen til den nye ekteskapsloven som nylig var blitt vedtatt, men kom nå i en offentlig handlingsplan, som et utgangspunkt for videre arbeid, som et varsel om hva som ville komme.
Utfordringen var at ingen tok hensyn til dette lille avsnittet, det er uansett grunn til å tro at svært få visste hvilken ideologisk sprengkraft prinsippene inneholdt. Hadde regjeringen offentliggjort sine hensikter i forkant av debatten om den kjønnsnøytrale ekteskapsloven ville debatten blitt annerledes. Yogyakarta-prinsippene er nemlig en detaljert manual for hvordan kjønnsaktivister mener stater skal implementere den radikale kjønnsteoriens syn på kjønn, kjønnsidentitet og seksuell orientering i sine respektive lands lovgivning. Hadde man ikke visst bedre, ville man avvist påstanden om Yogyakarta-prinsippene som en konspirasjonsteori. Funnene i norsk lovgivning og offentlige tekster viser imidlertid noe helt annet. Stortinget vedtok i 2013 en diskrimineringslov som la prinsippene til grunn for hvordan mennesket skal forstås. Prinsippene refereres til som en relevant rettskilde for Likestillings- og diskrimineringsombudet, og Bufdir skriver på sine hjemmesider:
Yogyakarta-prinsippene regnes av den internasjonale lhbt-bevegelsen som retningsgivende for hvordan tolke menneskerettighetene med hensyn til seksuell orientering og kjønnsidentitet. I 2006, som respons på veldokumentert undertrykking og diskriminering, samlet det seg en gruppe med internasjonale menneskerettighetseksperter i Yogyakarta, Indonesia. Målet var å fastslå et sett med internasjonale prinsipper i forhold til seksuell orientering og kjønnsidentitet. Resultatet ble «Yogyakarta Principles» – en universell guide til menneskerettigheter som fastsetter bindende internasjonale legale standarder som Stater bør følge. Når for eksempel Europarådet kommer med sine anbefalinger til medlemslandene, så bygger de på disse prinsippene. Målet er å skape en framtid der alle mennesker blir født frie og like i verdighet og rettigheter, og at alle skal bli i stand til å virkeliggjøre denne retten de er født med.
I veiledningen for norsk innsats for menneskerettigheter i utlandet, Norsk innsats for menneskerettigheter, seksuell orientering og kjønnsidentitet, skriver Utenriksdepartementet blant annet følgende:
Utgangspunktet for Norges innsats er at menneskerettighetene gjelder alle – uavhengig av kjønn, sosial og etnisk bakgrunn, religion eller seksuell orientering. Derfor er det viktig å kjempe sammen med andre land og organisasjoner for at menneskerettighetene skal gjelde alle, også LHBT-personer.
Norge støtter også de såkalte Yogyakarta-prinsippene som tar for seg en rekke menneskerettigheter og hvordan disse bør gjennomføres overfor seksuelle minoriteter.
Selv norsk fengselsvesen skriver følgende om transpersoners rettigheter:
Transpersoner er ikke sikret rettigheter i form av en egen konvensjon. Imidlertid er transpersoner beskyttet av de internasjonale menneskerettigheter som Norge har sluttet seg til. Hva dette innebærer i praksis, er utdypet og konkretisert blant annet i de såkalte Yogyakartaprinsippene og i Europarådets ministerkomites LHBT-anbefaling.
Også Amnesty International krever beskyttelse mot alle former for diskriminering på «bakgrunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet, i overenstemmelse med internasjonale menneskerettigheter og Yogyakarta-prinsippene». Det hele skjer uten at prinsippene har vært oppe til debatt.
Alle mennesker er født frie og likeverdige i verdighet og rettigheter. Mennesker med ulike seksuelle orienteringer og kjønnsidentiteter har rett til fullt ut å få del i alle menneskerettigheter.
Statene skal:
Enhver har rett til å få del i alle menneskerettigheter uten diskriminering på grunn av seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Enhver har rett til likhet for loven og lik beskyttelse av loven uten slik diskriminering, uansett om dette av påvirkes av en annen menneskerett. Loven skal forby enhver slik diskriminering og garantere alle personer en likeverdig og effektiv beskyttelse mot slik diskriminering.
Diskriminering på grunnlag av seksuell orientering eller kjønnsidentitet inkluderer enhver distinksjon, eksklusjon, begrensning eller preferanse basert på en forståelse av seksuell orientering eller kjønnsidentitet som har som formål eller konsekvens å ugyldiggjøre eller svekke likheten for loven eller lik beskyttelse av loven, anerkjennelse, eller utøvelse. Diskriminering basert på seksuell orientering eller kjønnsidentitet kan være, og er ofte forsterket av diskriminering av andre grunner, inkludert kjønn, rase, alder, religion, funksjonshemming, helse og økonomisk status.
Statene skal:
Alle har i enhver henseende rett til anerkjennelse som selvstendig person overfor loven. Personer med forskjellige seksuelle orienteringer og kjønnsidentiteter skal ha juridiske rettigheter på alle livets områder. Hver persons selvdefinerte seksuelle orientering og kjønnsidentitet er integrert i personligheten og er et av de mest grunnleggende aspektene ved selvbestemmelse, verdighet og frihet. Ingen skal bli tvunget til å gjennomgå medisinske prosedyrer, inkludert kjønnsoverføringskirurgi, sterilisering eller hormonbehandling, som et krav for juridisk anerkjennelse av deres kjønnsidentitet. Ingen status, for eksempel ekteskap eller foreldreskap, kan påberopes som sådan for å forhindre lovlig anerkjennelse av en persons kjønnsidentitet. Ingen skal utsettes for press for å skjule, undertrykke eller nekte sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet.
Statene skal:
Alle har rett til en rettferdig og offentlig rettssak gjennomført av en kompetent, uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov. Fastsettelsen av rettigheter og plikter og eventuell straffeskyld, må finne sted uten fordommer eller diskriminering på grunnlag av seksuell orientering eller kjønnsidentitet.
Statene skal:
Alle som er berøvet friheten, skal behandles humant og med respekt for menneskets iboende verdighet. Seksuell orientering og kjønnsidentitet er en integrert del i enhver persons verdighet.
Statene skal:
Alle har rett til å være beskyttet fra tortur og grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, inkludert grunner som angår seksuell orientering eller kjønnsidentitet.
Statene skal:
Alle har rett til beskyttelse mot menneskehandel, salg og alle former for utnyttelse, inkludert, men ikke begrenset til seksuell utnyttelse, på grunnlag av faktisk eller oppfattet seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Tiltak utformet for å forhindre menneskehandel skal påpeke faktorene som øker sårbarheten, inkludert ulike former for ulikhet og diskriminering på grunn av faktisk eller oppfattet seksuell orientering eller kjønnsidentitet, eller uttrykk for disse eller andre identiteter. Slike tiltak må ikke være i strid med menneskerettighetene til personer som står i fare for å bli offer for menneskehandel.
Statene skal:
Enhver har rett til et anstendig arbeidsliv, til rettferdige og gunstige arbeidsvilkår og til beskyttelse mot arbeidsledighet, uten diskriminering på grunn av seksuell orientering eller kjønnsidentitet.
Statene skal:
Alle har rett til sosial trygghet og andre sosiale hjelpeprogrammer, uten diskriminering på grunn av seksuell orientering eller kjønnsidentitet.
Statene skal:
Alle har rett til en tilstrekkelig levestandard, inkludert tilstrekkelig mat, rent drikkevann, fullgode sanitærforhold og klær, og til en kontinuerlig forbedring av levekårene, uten diskriminering på grunn av seksuell orientering eller kjønnsidentitet.
Statene skal:
Alle har rett til en passende bolig, inkludert beskyttelse mot utkastelse, uten diskriminering på grunn av seksuell orientering eller kjønnsidentitet.
Statene skal:
Enhver har rett til utdanning uten diskriminering på grunnlag av, og med hensyntagen til deres seksuelle orientering og kjønnsidentitet.
Statene skal:
Alle har rett til den høyest oppnåelige standarden for fysisk og mental helse, uten diskriminering på grunnlag av seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Seksuell og reproduktiv helse er et grunnleggende aspekt av denne rettigheten.
Statene skal:
Ingen personer skal bli tvunget til å gjennomgå noen form for medisinsk eller psykologisk behandling, testing eller være henvist til et gitt behandlingssted, basert på seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Til tross for klassifiseringer av det motsatte, en persons seksuelle orientering og kjønnsidentitet er i seg selv ikke en medisinsk diagnose, og skal ikke behandles, kureres eller undertrykkes.
Statene skal:
Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet, uavhengig av seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Dette inkluderer retten til å uttrykke identitet eller personlighet gjennom tale, opptreden, påkledning, kroppslige egenskaper, navnevalg eller andre midler. Enhver skal også ha frihet til å søke, motta og formidle informasjon og ideer av alle slag, inkludert menneskerettigheter, seksuell orientering og kjønnsidentitet, gjennom ethvert medium og uavhengig av grenser.
Statene skal:
Alle skal ha rett til å organisere fredelige organisasjoner og sammenkomster, også de som har som formå å organisere fredelige demonstrasjoner, uavhengig av seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Alle skal har rett til å danne og få anerkjent, uten diskriminering, organisasjoner basert på seksuell orientering eller kjønnsidentitet, organisasjoner som distribuerer informasjon til, eller om, som legger til rette for kommunikasjon mellom, eller kjemper for rettigheter til personer med forskjellige seksuelle orienteringer og kjønnsidentiteter.
Statene skal:
Enhver har rett til tanke- samvittighet- og religionsfrihet, uavhengig av seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Disse rettighetene kan ikke påberopes av staten for å rettferdiggjøre lover, politikk eller praksis som fører til ulik beskyttelse av loven, eller diskriminerer, på grunnlag av seksuell orientering eller kjønnsidentitet.
Statene skal:
Alle som oppholder seg lovlig i en stat, har rett til fri bevegelse og opphold innenfor statens grenser, uavhengig av seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Seksuell orientering og kjønnsidentitet kan aldri brukes som argument for å begrense eller hindre en persons innreise, utreise eller retur til eller fra noen stat, inkludert personens hjemland.
Statene skal:
Alle har rett til å søke og få asyl i andre land på grunnlag av forfølgelse, inkludert forfølgelse relatert til seksuell orientering eller kjønnsidentitet. En stat kan ikke fjerne, utvise eller utlevere en person til noen stat der vedkommende kan møte en velbegrunnet frykt for tortur, forfølgelse eller annen form for grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff på grunnlag av seksuell orientering eller kjønnsidentitet.
Statene skal:
Alle har rett til å stifte familie, uavhengig av seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Familier eksisterer i forskjellige former. Ingen familie skal bli utsatt for diskriminering på grunn av seksuell orientering eller kjønnsidentitet til noen av medlemmene.
Statene skal:
Hver innbygger har rett til å ta del i gjennomføringen av offentlige anliggender, inkludert retten til å stille opp i valg for offentlige posisjoner, til å delta i utformingen av politikk som påvirker deres velferd og å ha lik tilgang til alle nivåer av offentlig tjenesteyting og sysselsetting i det offentlige funksjoner, inkludert tjeneste i politiet og militæret, uten diskriminering på grunn av seksuell orientering eller kjønnsidentitet.
Statene bør:
Enhver har rett til å delta fritt i kulturlivet, uavhengig av seksuell orientering eller kjønnsidentitet, og til å uttrykke, gjennom kulturell deltakelse, mangfoldet av seksuell orientering og kjønnsidentitet.
Statene skal:
Alle har rett, individuelt og i samarbeid med andre, til å fremme beskyttelse og realisering av menneskerettigheter på nasjonalt og internasjonalt nivå, uten diskriminering på grunnlag av seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Dette inkluderer aktiviteter rettet mot å fremme og beskytte rettighetene til personer med forskjellige seksuelle orienteringer og kjønnsidentiteter, samt retten til å utvikle og diskutere ny forståelse for menneskerettigheter og arbeide for at de blir realisert.
Statene skal:
Ethvert offer for et brudd på menneskerettighetene, inkludert brudd basert på seksuell orientering eller kjønnsidentitet, har rett på effektiv, passende og hensiktsmessig kompensasjon. Tiltak som er iverksatt for å gi erstatning til, eller sikre tilstrekkelig oppreisning for personer med forskjellige seksuelle orienteringer og kjønnsidentiteter, er en integrert del av retten til effektive tiltak og oppreisning.
Statene skal:
Alle som får sine menneskerettigheter krenket, inkludert rettigheter omtalt i disse prinsippene, har krav på at de som direkte eller indirekte er ansvarlige for overtredelsen, enten de er myndighetspersoner eller ikke, holdes ansvarlige for sine handlinger på en måte som står i forhold til alvoret av overtredelsen. Det skal ikke være straffefrihet for de som er ansvarlige for menneskerettighetsbrudd relatert til seksuell orientering eller kjønnsidentitet.
Statene skal:
To tidligere ansatte i Alaska Airlines, Marli Brown og Lacey Smith, fikk sparken i 2021 for å stille spørsmål ved selskapets støtte til den nye
Lektor, forfatter og skribent. Aktiv i Frelsesarmeèn.