Skeive nettverk på venstresiden ønsker ja til surrogati

 Surrogatimarkedet er et rått marked, der surrogatmødrene mottar en brøkdel av millionbeløp for å bære fram barn for andre, sier Seher Aydar, stortingsrepresentant for Rødt til avisen Klassekampen.

Surrogatimarkedet er i vekst og har firedoblet seg mellom 2020 og 2024, ifølge analyseselskapet Global Marked Insights. Colombia er en del av denne økningen, og, som Klassekampen har skrevet om i flere saker, drar stadig flere norske foreldre dit for å få barn ved surrogati.

I Colombia er kun altruistisk surrogati tillatt, men det åpner for at surrogatmor mottar svært lav lønn, som er rundt tre ganger minstelønn i landet. Utnytting, kaller Aydar det, og sier til Klassekampen:

– Det er ofte snakk om fattige kvinner i land med enorme økonomiske ulikheter. Vi bør utvikle regelverk om transnasjonal surrogati på lik linje med organhandel og sexkjøp. Når det ikke er lov i Norge, bør det heller ikke være lov i utlandet.

Frp og Venstre er for surrogati i Norge, slik Klassekampen skrev i går. På venstresida er det et tydelig standpunkt mot surrogati, både i Rødt, SV og i Ap.

Men de blir utfordret av sine egne skeive nettverk.

En norsk modell

I 2020 vedtok Homonettverket i Arbeiderpartiet at altruistisk surrogati i Norge må tillates. Siden har de jobbet mot sitt eget parti for å trekke dem i samme retning, forteller nestleder Daniel Bøhn Rayner og sier til Klassekampen:

– Vi har ikke fått flertall for vårt synspunkt enda, men jeg mener vi har flyttet diskusjonen, og det ser vi også i det politiske landskapet.

– Klassekampen viser til at I Colombia er kun altruistisk surrogati tillatt, men den ledsages av penger, og spør Hva slag altruistisk surrogati de vil ha:

– Det kan ikke være noen betaling involvert, og involverte parter må gi et informert og etterprøvbart samtykke. Vi ønsker et sterkere vern for den som bærer barnet. Vi tror at en norsk modell kan reguleres på en god måte, sier Rayner.

Utfordrer SV

Også innad i SV er nettverket Skeive sosialister mer åpen for altruistisk surrogati enn moderpartiet. Stian Antonsen, som leder Skeive sosialister, tar til orde for en utredning av surrogati i Norge. Han mener man ikke kan overlate dette til høyresida.

– Det viktigste for oss er å starte en debatt, også på venstresida. Om ikke, overlater vi det til Frp og Venstre.

Og tar man ikke den debatten, lukker man øyene for en praksis som «turer og går» i dag, mener han, og sier det som få våger å si høyt, nemlig:

– Surrogati er jo ikke forbudt. I flere tiår har norske foreldre reist til utlandet for å få barn med surrogati, så egentlig er det fritt fram for dem som har masse penger.

Avskaffelse

Foreløpig får ikke Skeive sosialister gehør hos SV. Maria Bonita Igland, kvinnepolitisk leder i SV, sier følgende til Klassekampen:

– SV har alltid vært imot kommersialiseringen av kvinnekroppen. Vi ser veldig kritisk på surrogatiindustrien i utlandet, og vi vil se på ulike modeller for å regulere surrogati slik at det ikke er mulig å reise til andre land.

På sprøsmål fra Klassekampen om det er for Norge å gjøre som i Italia der det er forbud mot surrogati, både i landet og i utlandet, og foreldre som reiser ut for å få barn, risikerer å bli straffeforfulgt, svarer Maria Igland følgende:

– Nei, jeg mener ikke det. Surrogati er annerledes enn sexkjøp nettopp fordi det handler om barn. SV vil ikke straffe personer som benytter seg av surrogati, men vi må se på andre tiltak.

– Når Klassekampen peker på at Venstre og Frp har programfestet legalisering av surrogati i Norge, og det er også et økende antall i den norske befolkningen som sier ja til surrogati her i landet, og spør om det  ikke mulig å ha surrogati innenfor etiske rammer, svarer hun:

– Vi kan ta en debatt om legalisering på et prinsipielt grunnlag, men det finnes ingen etiske rammer for surrogati all den tid det er utnyttelse.

Vil vite omfanget

En utfordring for diskusjonen om transnasjonal surrogati, er at man ikke vet hvor mange surrogatbarn som kommer til Norge hvert år. Det krever nå Seher Aydar i Rødt svar på. Mandag leverte hun et skriftlig spørsmål til regjeringen.

– Vi må vite hvor stort omfanget er, sier hun til Klassekampen.

Dele
E-post
Facebook
Twitter
LinkedIn
Bli med i diskusjonen
Flere

Aktuelle nyheter