Minerva kommenterer prosessen til Helsedirektoratets nye retningslinjer for behandling av kjønnsdysfori

Nyheter
Foto: Branden Harvey fra Unsplash
– HELSEDIREKTORATET HAR ANSVAR
Det sier helseminister Bent Høie til Minerva om Helsedirektoratets kontroversielle retningslinje for behandling av kjønnsinkongruens.
Helsedirektoratets retningslinje for behandling av kjønnsinkongruens peker mot en liberalisering av dagens behandlingstilbud. Dette har vært svært kontroversielt: En rekke medisinske autoriteter, som Folkehelseinstituttet, har anklaget Helsedirektoratets retningslinje for å være «uforsvarlig». Disse mener at det ikke foreligger nok evidens for å kunne berettige en liberalisering.
Minerva har i en tidligere artikkel avdekket hvordan Helsedirektoratets retningslinje ble til. Både lukkede og åpne kilder hevder at en byråkrat i direktoratet arbeidet for å få igjennom en retningslinje som peker mot liberalisering. De mener derfor at direktoratets håndteringen av problemstillingen har vært svært skjev. Flere av kildene antyder at direktoratet ble kuppet av aktivister.
Minerva har bedt helseminister Bent Høie kommentere anklagene som rettes mot direktoratet. Han påpeker at han selv har vært «opptatt av at det må sikres et forsvarlig tilbud til de som faller utenfor mandatet til den nasjonale behandlingstjenesten å behandle».
– Ekspertgrupperapporten som ble avlevert til Helse- og omsorgsdepartementet i april 2015, «Rett til rett kjønn – Helse til alle kjønn», var klar i sin anbefaling om at helsetilbudet til personer med kjønnsidentitetsutfordringer trenger å styrkes på alle nivåer.
–Til tross for ulike syn på organiseringen av tjenestetilbudet var det bred enighet om behovet for å gjøre tilbudet mer tilgjengelig og kompetent i de ulike delene av tjenestene. Med bakgrunn i ekspertgrupperapporten fikk Helsedirektoratet i oppdrag i 2017 å utarbeide retningslinjene, uttaler Høie.
Pål Surén bemerker imidlertid at det var «et tungt innslag av aktivister» i denne ekspertgruppen. Surén forsker på barns helse og utvikling ved Folkehelseinstituttet, hvor han har hatt ansvar for instituttets høringsuttalelse om retningslinjen.
– Det er svært uvanlig at man velger aktører til slike ekspertgrupper utenfor de aksepterte fagmiljøene. Man hadde for eksempel ingen fra utviklingspsykologien eller barne- og ungdomspsykiatrien, noe som er merkelig, ettersom flertallet av de henviste er tenåringer, og flertallet av disse også har psykiske lidelser, forklarer Surén, og fortsetter:
– Gruppen hadde heller ingen medlemmer med erfaring innen epidemiologi og kunnskapsoppsummeringer, og det bar rapporten sterkt preg av. Det ble ikke gjort noen kunnskapsoppsummering før arbeidet ble igangsatt. De fleste litteraturreferansene i rapporten var til kvalitative studier, meningsytringer, administrative dokumenter og annet som ikke egner som evidens for medisinsk behandling. Kunnskapsgrunnlaget ble tendensiøst fremstilt, i favør av kjønnsbekreftende behandling, og rapporten ga inntrykk av at kunnskapsgrunnlaget er mye mer solid enn det egentlig er.
Rapporten som ekspertgruppen overleverte til helseministeren i 2015, gikk ikke inn for desentralisering. Året før, i 2014, kom Harry Benjamin Ressurssenter, en pasientorganisasjon for kjønnsinkongruens, med en bekymringsmelding til helseministeren om gruppens sammensetning. Høie valgte da ikke å foreta seg noe.
– Det vil alltid være ulike synspunkter på hvordan en ekspertgruppe er sammensatt, sier Høie.
– Det har ikke vært avdekket forhold i oppnevningen og sammensetningen av ekspertgruppen som skulle tilsi at jeg som statsråd skulle gripe inn i prosessen. Jeg oppfatter at sammensetningen av gruppen ble gjort i henhold til mandatet som ble gitt av Helse- og omsorgsdepartementet til Helsedirektoratet.
Høie påpeker imidlertid:
– Når det gjelder innholdet i retningslinjen og arbeidsprosessen, så er dette faglige spørsmål som Helsedirektoratet har ansvar for.
– Mener helseministeren at prosessen som ligger til grunn for retningslinjene holder den faglige kvaliteten som skal kreves av Helsedirektoratet?
– Spørsmål om den faglige kvaliteten og vurderingen av disse må rettes til Helsedirektoratet.
– Er helseministen fornøyd med utfallet av prosessen, eller kan det bli aktuelt å se på retningslinjen på nytt?
– Jeg er glad for at det nå er kommet en nasjonal retningslinje som styrker helsetilbudet til denne pasientgruppen.
Dele
Share on email
E-post
Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Bli med i diskusjonen
Flere

Aktuelle nyheter