Denne uken lanserte Kristent ressurssenter kampanjesiden stoppride.no, med mål om å utruste foreldre og foresatte med argumenter for å si nei til pride-markeringer i norske skoler og barnehager.
Initiativtaker Truls Olufsen-Mehus, nestleder i Konservativt, mener pride representerer en ideologisk og politisk bevegelse som ikke hører hjemme i opplæringsløpet.
– Det handler ikke om kjærlighet og inkludering, slik det ofte framstilles, men om å fremme en politisk agenda. Når vi klarer å få dokumentert og anerkjent pride som politisk, vil lovverket kunne tre i kraft, sier han til Dagen.
Verdinytt omtalte saken først.
Ønsker politisk nøytralitet
På nettsiden heter det at «Pride er en politisk markering eiet av en politisk interesseorganisasjon med en politisk agenda». Foreningen Fri trekkes fram som hovedaktør bak markeringene, og kritiseres for å jobbe for endringer i norsk lovverk, blant annet knyttet til kjønn, familie og seksualitet.
Olufsen-Mehus mener det bryter med lovpålagt politisk nøytralitet i skoleverket å markere pride, og peker særlig på Opplæringslovens §§ 27–1 og 12–2.
– Disse paragrafene er tydelige: Skolen skal være en trygg, inkluderende og ideologisk nøytral arena. Tvang til å delta i pride-markeringer oppleves som ekskluderende for mange, og dermed krenkende. Det skal vi ikke akseptere, sier han.
På nettsiden argumenteres det med at Stortinget selv ikke flagger med regnbueflagget, nettopp fordi det regnes som politisk. Da bør heller ikke skoler og barnehager gjøre det, mener initiativtakerne.
Olufsen-Mehus presiserer at kampanjen ikke handler om å forby pride generelt, men å trekke et klart skille mellom politiske markeringer og barns opplæring.
– Vi mener at det mest ryddige er at skoler og barnehager holder seg unna dette. Hvis man skyver avgjørelsen ned på hver enkelt institusjon, overlater man makten til lokale aktivister eller pressgrupper. Det skaper utrygghet, og det strider med prinsippet om politisk nøytralitet i offentlig sektor, sier han.
Skeptisk til «kjønnsveilederen»
Olufsen-Mehus mener også at undervisning om kjønn og kjønnsidentitet i dagens skoleverk går for langt, og kaller den radikal.
– Fra tredje klasse skal man i naturfag «samtale om kjønnsidentitet», men det spesifiseres ikke hva det innebærer. Nå har UDIR laget en kjønnsveileder som i praksis bygger på Foreningen Fri sin forståelse. Det er ikke lenger samtale, men forkynnelse, sier han.
Han etterlyser en bredere tilnærming til tematikken, og mener det må være rom for å presentere alternative syn, inkludert historier om mennesker som har angret på kjønnsskifte.
– Jeg mener all teori om kjønnsidentitet bør ut av skolen. Den er ikke vitenskapelig, og skaper forvirring, sier Olufsen-Mehus.
På spørsmål om hvordan kampanjen påvirker skeive barn og ungdommer, også i kristne hjem, understreker han at kampanjen ikke handler om å ekskludere enkeltmennesker.
– Vår linje er tydelig: Ingen skal mobbes eller stenges ute. Det er en del av det kristne budskapet. Men hvis hele din identitet er knyttet til et flagg med en politisk agenda, vil det være vanskelig hvis flagget ikke får henge. Det er svakheten i identitetspolitikken. Det må være mulig å være inkludert uten at pride-flagget vaier over skolegården, sier han.
Ingen rettssak – ennå
Når det gjelder spørsmålet om juridisk støtte for deres tolkning av lovverket, erkjenner Olufsen-Mehus at det foreløpig ikke foreligger noen rettsavgjørelse som gir kampanjen rett.
– Vi har kontakt med kristne advokater, men vi har ikke fått noen formell vurdering. Dette er nytt, og rettspraksis finnes ikke ennå. Men vi mener opplæringsloven gir oss rett. Og det vil testes, sier han.
På nettsiden kan foreldre og foresatte signere et opprop for å legge politisk press på skoleeiere og beslutningstakere. Målet er klart: Å stanse obligatoriske pride-markeringer i skolen.
– Dette er ikke en kamp mot mennesker, men mot ideologisk påvirkning i barns skolehverdag, sier Olufsen-Mehus.
