Foto: av pressfoto fra Freepik
Foto: av pressfoto fra Freepik

Kirken og kjønnsdebatten

Replikk til Harald Hegstad

Det er et problem for kjønnsdebattene at så få setter seg inn i adekvate fakta.

Så også Harald Hegstad, når han i VL skriver at «Kirken ikke skal ha en mening i avanserte medisinske spørsmål».

Men, Hegstad: dette handler om mer enn avanserte medisinske spørsmål. Det handler om en hel ideologi, en helt ny måte å tenke om kjønn på, som er i ferd med å gjennomsyre våre barnehager og skoler- hvor det f eks læres at du kan være det kjønn du vil og «bytte kjønn»- stikk i strid med all medisinsk og biologisk kunnskap hvor det er et uomtvistelig faktum at vi  mennesker (og resten av dyreriket) kun har to biologiske kjønn, hankjønn og hunkjønn. Det kan imidlertid finnes mange kjønnsidentiteter– du føler deg som litt mann, litt kvinne, ingen av delene osv.

Kjønnsinkongruens er en lidelse, ja. Men det er ikke uproblematisk å «bytte kjønn», det er en omfattende og livslang medisinsk behandling, som ikke fjerner de mannlige eller kvinnelige kjønns-kromosomer som finnes i alle cellene i kroppen din, men er rent kosmetisk. En behandling med store bivirkninger og ukjente langtidsvirkninger. Er det så rett å skape usikkerhet hos barn om deres identitet? Dette bør kirken absolutt ha en menig om, i likhet med andre etiske spørsmål. Derfor mitt spørsmål til preses.

Hegstad tar også fullstendig feil når han tar intersex («hemafroditter) til inntekt for tanken om et tredje kjønn. Denne tilstanden, som opptrer hos ca 12-15 barn i Norge hvert år, er ikke et tredje kjønn, men misdannelser i kjønnsorganene fra fosterstadiet av.

I flere vestlige land stoppes nå kjønnsbehandling hos unge under 17 år. Norske politikere ligger langt etter. Norske kirkeledere enda lenger. Og det handler absolutt om omsorg for de som sliter. Jeg blander meg naturligvis ikke opp i den behandling enkeltpersoner får, noen trenger denne behandlingen. Men den dramatiske økningen de senere år av unge som søker seg til kjønnsbehandling er sannsynligvis symptom på noe annet, og den kan ikke sees annet enn i sammenheng med de nye kjønnsideologiene hvor målet er å rive normer og den påvirkning barn og unge er utsatt for gjennom disse ideologiene. Kirka må tørre å tale.

Sokneprest

Heidi Frich Andersen

Dele
Facebook
Twitter
Pinterest
LinkedIn
Andre skribenter
Relaterte saker
Foto: Dainis Graveris fra Unsplash

Farlig lettvint om kjønn

I sitt innlegg Det androgyne 13.07. prøver Jørg Arne Jørgensen (JAJ) å stille seg utenfor debatten og gi kjønn en analyse fra et slags olympisk