Foto: Sandy Millar fra Unsplash
Foto: Sandy Millar fra Unsplash

Et spørsmål om trofaste homofile ekteskap

Ettersom skjevhet er i luften denne måneden, har jeg, som selv var skjev før jeg ble kristen, et spørsmål som jeg ønsker å stille dere som fremmer trofaste homofile ekteskap og hevder at dette ikke strider imot Bibelen.

Men først, litt bakgrunn. Mange kristne som ønsker å forsvare tradisjonelt ekteskap, vil gå til de versene som eksplisitt fordømmer skjevhet, kalt «clobber passages» på engelsk, som kan oversettes til «banketekstene». Dette inkluderer tekster som Rom 1,24–27; 1 Kor 6,9 og så videre.

Det kan fungere, men jeg foretrekker en annen taktikk. Jeg liker å henvise til den gjennomgående tematikken og symbolikken i Bibelen, som er nydelig.

Ekteskaps-symbolikken

Når du leser Bibelen, har du kanskje lagt merke til ekteskaps-symbolikken i både Det gamle- og Det nye testamentet. Fra begynnelse til slutt tegner Gud et kjærlig bilde av sitt personlige forhold med sitt folk, ved å beskrive seg selv som brudgommen og folket som bruden.

For eksempel skriver Paulus i Efeserne 5,25–27:

«Dere menn, elsk konene deres, slik Kristus elsket kirken og ga seg selv for den, for å gjøre den hellig og rense den med badet i vann, i kraft av et ord. Slik ville han selv føre kirken fram for seg i herlighet, uten den minste flekk eller rynke. Hellig og uten feil skulle den være.»

Noen vers etterpå henviser Paulus til selveste ekteskaps-verset fra skapelsesberetningen når han skriver:

«Derfor skal mannen forlate far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp. Dette er et stort mysterium; jeg tenker på Kristus og kirken» (v. 31–32).

Andre tekster med samme symbolikk inkluderer Jes 54,1–6; Hos 2,13-23; Jer 2,2; Åp 19,6–9; 21,1–2; 22,17; 2 Kor 11,2 og så videre. Det er altså svært, svært mange av dem.

Favoriserende symbolikk

For at Bibelen skal ha en positiv innstilling til trofaste homofile ekteskap, bør den også fremstille Gud i likekjønnede ekteskap med oss mennesker. Gud bør snakke om seg selv som en mann i et forhold med en annen mann, eller som ei kvinne i et forhold med ei annen kvinne. Videre bør han bruke denne likekjønnede symbolikken like mye som den tradisjonelle. Da har Bibelen en likestilt symbolikk som rettferdiggjør skjevhet.

Men, slik symbolikk finnes ikke i Bibelen. Den har kun mye, mye tradisjonell symbolikk. Gud er brudgommen og folket hans er hans skjønne brud som han elsker med en evig kjærlighet. Dette får det til å virke som om at det er noe annet Gud prøver å formidle. Enten det, eller så klarer han ikke å balansere bruken av symbolikk, noe som virker uprofesjonelt. Det blir dårlig forfatterskap.

Gud blir som en amatør-forfatter som skriver en bok om Skandinavia som kun handler om Norge. Selv om boken heter «Skandinavias mange praktfulle land», er den kun en hyllest til Norge alene. Du finner ingen ros til nabolandene våre.

I et par tilfeller nevner han Sverige i forbifarten, men der er han bare kritisk til noen av borgernes fæle gjerninger (banketekstene). Han refser dem fordi de ikke er trofaste til landet sitt på rett måte. Du finner altså ikke et eneste godt ord om Sverige, bare kritikk av svensk troløshet og landsforræderi. Norge, derimot, kan han rose og kaste blomster på. Og han elsker å rope ut om hvor nydelig den norske trofastheten kan være.

Likevel skal vi tro at forfatteren er like glad i alle landene i Skandinavia. Og vi skal tro at Gud er like glad i tradisjonelt og likekjønnet ekteskap.

Den historiske forklaringen

Det tradisjonelle svaret på hvorfor Gud kun symboliserer seg selv som brudgommen og folket sitt som bruden, er at både ekteskapet og gudsforholdet er en pakt (jf. Lukas 22,20; Malaki 2,14).

Ekteskapet er også et bilde som forkynner noe om vårt pakts-forhold med Gud. Blant annet skal ekteskapet være som en liten gjenfortelling av evangeliet. Som Paulus befalte mennene i Efesus: «elsk konene deres, slik Kristus elsket kirken og ga seg selv for den» (Ef. 5,25). Ektemenn skal altså være villig til å ofre seg selv for sin kone. Om en båt synker, skal vi si slik som Norge sa før: «Kvinner og barn først.» Derved blir ekteskapet et lite «hus-evangelium.»

Mann og kone sammen, forteller oss altså hvor mye Jesus elsker verden. Så ofte som du ser et ektepar, ønsker Jesus å minne deg på hans store kjærlighet.

Spørsmålet

Men det er det tradisjonelle synet. Jeg vil vite hva dere som står for et utradisjonelt syn har å si.

Her kommer spørsmålet mitt: Hvis trofaste homofile ekteskap virkelig er bibelske, hvorfor bruker Gud aldri slike ekteskap til å symbolisere sitt forhold med mennesker?

 

Tom-Roger Mittag

Først publisert i Dagen

Dele
Facebook
Twitter
Pinterest
LinkedIn
Andre skribenter
Relaterte saker
Foto: Dainis Graveris fra Unsplash

Farlig lettvint om kjønn

I sitt innlegg Det androgyne 13.07. prøver Jørg Arne Jørgensen (JAJ) å stille seg utenfor debatten og gi kjønn en analyse fra et slags olympisk