Alle bispekandidatene i Hamar er positive til teaterstykket der Jesus fremstilles som trans

Foto: Janna Scott fra Unsplash
Foto: Janna Scott fra Unsplash

Teaterstykket Evangeliet etter Jesus, Himmelens Dronning, som er en del av Den norske kirkes markering av Skeivt kulturår, har fått langt mer omtale enn den gjengse teateroppsetning her til lands. Selv før Esben Esther Pirelli Benestad har stått på scenen som Jesus som transkvinne, har reaksjonene vært mange.

En konservativ kristen gruppering som kaller seg Kongsdøtrene, har bedt avtroppende Hamar-biskop Solveig Fiske om hjelp til å stoppe forestillingen. Det kristne kvinnenettverket har stemplet stykket som blasfemisk, og ber også til Gud om at stykket stanses. De får støtte fra Ingar Levi Jensen, seniorpastor i innlandskirken Livets Senter, som har uttalt til Vårt Land at han «synes det er trist» at Den norske kirke støtter stykket.

Men flere kirkestemmer ønsker også oppsetningen velkommen. Solveig Fiske vil ikke la Kongsdøtrene få det som de vil, og mener på sin side det er viktig at det finnes ulike fremstillinger av Jesus.

Også Thomas Tinglum, sokneprest i Elverum, har støttet Pirelli Benestad og co. «Å slippe til personer som er annerledes enn seg selv, bør ikke være kirkesplittende, det bør være kirkesamlende», uttalte han til Vårt Land tidligere i uka.

I forkant av premieren på det omstridte stykket i Hamardomen søndag kveld, har Vårt Land spurt de fem bispekandidatene som kjemper om å bli Fiskes arvtager hvordan de stiller seg til debatten. Her er hva de svarer:

«Teologisk interessant»

Raag Rolfsen, prost i Sandefjord prosti i Tunsberg bispedømme, bemerker at det er umulig å uttale seg om et bestemt stykke uten å ha sett det. Likevel er han grunnleggende positiv til ideen.

– Et teaterstykke med høy kunstnerisk kvalitet som fremstiller Jesus som transperson, er viktig. Jesus er et forbilde for alle, og det å fremstille ham med en identitet som kombinerer og overskrider tradisjonelt maskuline og feminine sider, er teologisk interessant, skriver han i en e-post til Vårt Land.

– Flere kritiske røster har ytret seg i media. Hvordan tror du Den norske kirkes medlemmer i Hamar bispedømme stiller seg til forestillingen?

– Det må du nesten spørre dem om. Jeg vil tro at mennesker med et tradisjonelt syn på familie og kjønn vil bli provosert, mens mange liberale kristne sikkert vil glede seg over at Jesus settes i fokus som en kraft i muligheten for å frigjøre seg fra tradisjonelle kjønnsidentiteter.

– Hvordan kan Den norske kirke være samlende i møte med splittende spørsmål, som spørsmål om identitet og seksualitet?

– I denne fasen er det mest vesentlige å bekrefte mennesker som har blitt tvunget til å fornekte sentrale sider ved seg selv, og å inkludere dem i kirkens fellesskap. Et viktig skritt på veien dit er de LHBT+-kursene som nå avholdes i prostiene. Kirkens ansatte og aktive må erkjenne den rollen forkynnelse og kirkeliv har spilt i å ekskludere mennesker med en annen seksuell identitet enn den heterofile. I neste omgang vil det også være viktig at troende med et tradisjonelt syn på kjønnslig identitet ikke opplever seg som ekskludert fra det kirkelige fellesskapet.

«Kan gjøre oss klokere»

Slik Tor Even Fougner ser det, er det helt uproblematisk å fremstille Jesus som transkvinne. Prosten i Sør-Gudbrandsdal mener det tvert imot kan bidra til å anskueliggjøre nye sider ved Jesus.

– Det nye testamentes fortellinger om Jesus viser oss en radikal kjærlighet – en kjærlighet som ser mennesket, som reiser mennesker opp, som hjelper dem til å finne seg og bli satt fri. Jeg tror mange transpersoner i dag har sterke fortellinger nettopp om viktigheten av å bli sett, bli reist opp, finne seg selv, bli satt fri , skriver han i en e-post til Vårt Land.

– Flere kritiske røster har ytret seg i media. Hvordan tror du Den norske kirkes medlemmer i Hamar bispedømme stiller seg til forestillingen?

– Jeg tror ikke så mange av DNKs medlemmer reagerer negativt. Jeg tror de sterkeste reaksjonene har kommet fra folk som er medlemmer i frikirker. Det er bra at kirkelige råd har åpnet sine dører for forestillingen.

– Hvordan kan Den norske kirke være samlende i møte med splittende spørsmål, som spørsmål om identitet og seksualitet?

– Kirken er et felleskap som ikke har oppstått på grunn av likhet og enighet, men på tross av forskjeller. I gudstjenesten sier vi av og til at vi hører sammen fordi vi spiser det samme brødet – det er en god begrunnelse for det som holder oss sammen. Spørsmål er egentlig ikke mer splittende enn vi gjør dem til. I dag er DNK i stor grad samlet rundt en forståelse og praksis av kirkelige vielser som det for 20 år siden var utenkelig å samle seg rundt. Vi har kommet hit gjennom samtale, komitéarbeid, debatter og sterke fortellinger fra de som ble holdt utenfor. Jeg ser ingen annen metode et fellesskap kan møte utfordrende spørsmål med.

«Et foregangsbispedømme»

Hege Fagermoen, sokneprest i Glemmen menighet i Borg, opplever heller ikke det omstridte stykket som problematisk. Hun minner om at kunstens rom er noe annet enn liturgiens rom.

 Kunstens rolle er å være åpen og utforskende, den skal utfordre og kanskje til og med provosere. En teateroppsetning er ikke uttrykk for kirkas lære. Derimot tenker jeg at det å lage et teaterstykke om Jesus er et vitnesbyrd om at fortellingen om Jesus er viktig. Hvis Jesus hadde vært utdatert eller likegyldig, hadde ikke dette blitt laget. Hvem vet – kanskje noen blir så nysgjerrige på Jesus at de vil ha mer og oppsøker kirken, skriver hun i en e-post til Vårt Land.

– Hamar bispedømme er tradisjonelt et foregangsbispedømme hva gjelder nytenkning, og har som målsetting å ta menneskers lengsler og behov på alvor. Blant de rundt 300.000 medlemmene er det helt sikkert ulike meninger om forestillingen, men jeg tenker at Hamar er godt rustet til å ta samtaler og meningsbrytninger på en respektfull måte.

– Hvordan kan Den norske kirke være samlende i møte med splittende spørsmål, som spørsmål om identitet og seksualitet?

– Den norske kirke kan være samlende ved å legge til rette for et respektfullt samtaleklima. Disse samtalene må føres slik at det som er viktigst blir ivaretatt, nemlig menneskene de ulike samtalene gjelder. Med vår store medlemsmasse på nesten 3,7 millioner mennesker, er det alltid en del av «oss» vi snakker om og med.

Hamar bispedømme er tradisjonelt et foregangsbispedømme hva gjelder nytenkning, og har som målsetting å ta menneskers lengsler og behov på alvor

—  Hege Fagermoen, bispekandidat og sokneprest i Borg bispedømme

Slutter seg til Fiske

Margunn Sandal, prest i Frogner menighet i Oslo, vil ikke kommentere stykket spesifikt ettersom hun ikke har sett det. Samtidig forteller hun at hun er på linje med den nåværende Hamar-biskopen, som hun mener «skriver godt om dette».

– Det vil ikke såre mine religiøse følelser om Jesus blir fremstilt som transperson. Tvert imot tenker jeg at det er fint. Ingenting menneskelig er fremmed for Gud. Mangfoldet av jesusbilder i kunsten er en rikdom for kirken og viktig for at ulike mennesker skal kunne erfare at de har noe til felles med Jesus, skriver hun på e-post til Vårt Land.

– Flere kritiske røster har ytret seg i media. Hvordan tror du Den norske kirkes medlemmer i Hamar bispedømme stiller seg til forestillingen?

– Her vil det være delte meninger, det kan vi allerede registrere.

– Hvordan kan Den norske kirke være samlende i møte med splittende spørsmål, som spørsmål om identitet og seksualitet?

– Ved å være romslig. Jeg tror at om Den norske kirke skal være samlende, må den ha rom for vidsyn og toleranse.

Vil være samlende

Ole Kristian Bonden, prost i Sør-Østerdal, gleder seg til å se stykket.

– I prinsippet synes jeg det ikke er problematisk å fremstille Jesus som transperson i en oppsetning. Kunst og teater kan glede, utfordre, bekrefte og provosere – og hjelpe oss blant annet med å se nye sider av Kristus.

– Flere kritiske røster har ytret seg i media. Hvordan tror du Den norske kirkes medlemmer i Hamar bispedømme stiller seg til forestillingen?

– Det er det helt sikkert delte meninger om, men ingen har ennå sett forestillingen. Jeg tror DNKs medlemmer stort sett stiller seg positive. Lokalt her jeg er prest, har menighetsrådet vist engasjement for å få forestillingen til Elverum kirke.

– Hvordan kan Den norske kirke være samlende i møte med splittende spørsmål, som spørsmål om identitet og seksualitet?

Det er troen som samler oss. Vi må ikke være enige i alle spørsmål, men vi må lytte til de av oss som opplever seg diskriminert eller holdt utenfor, og ha respekt for menneskers ulike erfaringer. Hvis vi ikke anerkjenner livet til folk, eller later som om de ikke finnes, er vi ikke samlende.

Dele
E-post
Facebook
Twitter
LinkedIn
Bli med i diskusjonen
Flere

Aktuelle nyheter

Foto: Nadine Shaabana fra Unsplash

Protester i Beograd mot Pride

Omlag femti tusen demonstranter tok til gatene i i den Serbiske hovedstaden Beograd søndag 14. august for å protestere mot et kommende EuroPride arrangement som