En kortere versjon av denne artikkelen ble publisert i Vårt Land 2. februar 2026.
I Lærerforeningen VERN – for barns beste ser vi økende behov for å beskytte barn mot ideologisk ensretting i skoler og barnehager, og særlig mot all seksualpolitiske agenda fra ensidige, private aktører. Vår jobb er å minne skoleverket på at «opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon» og trene barn i «etisk bevissthet» og «vitenskapelig tenkemåte». Ikke minst skal perspektivet «barns beste» prege den voksnes undervisning. Vi er opptatt av at alle barn og unge skal møtes med respekt, verdighet og trygghet.
Når politiske organisasjoner som Sex og politikk tilbyr opplegg til skolen, krever det våkenhet fra læreren. Vi må gjenkjenne tilbyderens ståsted og verdier. Selv om deler av dette opplegget er bra, er det noe fundamentalt problematisk med Uke 6, som ikke er forenlig med opplæringsloven og læreplanverket.
Oppleggene til Sex og politikk har med rette blitt kritisert før. I 2023 skulle elevene lese ulike caser og vurdere om noe var «greit, ugreit eller ulovlig». Blant annet skulle barna vurdere en fiktiv situasjon der en voksen og en 15-åring utvekslet nakenbilder, og en fiktiv situasjon der en voksen hadde sex med en 13-åring. Fasiten fra Sex og politikk sjokkerte med å hevde at disse to tingene ikke nødvendigvis er ulovlig, men at «det alltid må gjøres en konkret vurdering fra sak til sak».
Det skulle bare mangle at de tok dette materialet bort og fikk kritikk, men også i år mener jeg at materialet deres tåkelegger loven i forhold til seksuell trakassering. Selv om forskning viser at hver tredje 18-19 årige jente har opplevd kroppslig, seksuell krenkelse, bidrar Uke 6 til at terskelen forblir høy for anmeldelse og varsling, uten noen oppmuntring til det.
Den ene kjerneverdien til Uke 6 er at undervisningen skal være «sexpositiv». Det handler om å motvirke all type skam ved å omtale all type seksualitet som like positiv. Samtykke fremstår som eneste moralske grense. Slike overforenklinger gagner ingen barn og unge, noe en fersk studie fra OsloMet bekrefter. Mange ungdommer angrer etter sin seksuelle debut, selv om de sa «ja». NOVA-forsker Rikke Tokle sier at et «ja» ikke betyr at alt føles greit etterpå. «Unge kan si ja til sex av ulike grunner – for å bli likt, få sosial tilhørighet eller slippe mas». Kompleksitetene, de dypere, sårbare og potensielt negative sidene ved sex, er omtrent fraværende i sexpositivt materiale.
Den andre kjerneverdien i Uke 6, er normkritikk. De vil at læreren «forholder seg kritisk til normer, kjønnsroller, kroppsidealer, seksualitet, relasjoner og familieliv». Ingenting står liksom fast for Sex og politikk. Både lovmessigheter og normer blir flytende. Kjønn og familie er for dem ikke biologiske realiteter, men noe som de rett ut hevder ikke er naturgitt, men samfunnsskapt. I livsviktige spørsmål om identitet, kjønn, familie og seksualitet blir kategoriene nærmest oppløst. Kompasset som barna skal orientere seg etter begrenses til hva de selv føler og tenker inni seg. Følelser er sannhet, ikke fakta.
Problemet med å kalle opplegget normkritisk, er at de på forhånd har bestemt hvilke normer som skal kritiseres, hvilke som skal etableres og hvilke som skal unnslippe kritisk analyse. Det er eksplisitt at Sex og politikk vil «heteronormen» til livs. Det er viktig for dem å utfordre normer som sier at sex hører til i ekteskapet eller i trofaste parforhold. Den biologiske familien med mor-far-barn er ikke noe ideal. De mener at den seksuelle lavalderen bør senkes og synes at det burde bli lov til å kjøpe og selge sex her til lands. De vil utvide grensen for abort ytterligere. Lederen deres sa at Norge er en sinke i det å innføre en tredje kjønnskategori og Uke 6 går likevel aktivt inn for å bruke «hen» i undervisningen.
Slagsidene til Uke 6 avslører at det er de tradisjonelle og religiøse verdiene som skal få kritikk. De postmoderne ideene om «mange kjønn», såkalt «kjønnsbekreftende behandling», normaliseringen av polyamori og «familietyper», «homofile ekteskap», popularisering av ulovlig surrogati eller nynorsken som hevder at jeg er en «cis-person» eller at fruen er en «fødeperson», unnslipper all kritisk analyse. Dette skal tvert normeres bare, institusjonaliseres.
Uke 6 omdefinerer barnas virkelighet med for eksempel fraser som «alle kjønn». Lederen for Sex og politikk, Tor-Hugne Olsen, skrev i 2023 at kjønn er noe som «blir tildelt ved fødselen», et uttrykk som går igjen på deres sider. Dette er ikke bare faktuelt feil, men er også en måte å fremstille virkeligheten på så den passer ideene bak «kjønnsmangfold».
Slik forvirring ser vi snike seg inn i flere læremidler. Når lærere omtaler ideer som dette, eller det å «bli født i feil kropp», som virkelighet, forkynner man egentlig filosofiske og religiøse antakelser, samtidig som man anerkjenner mange unges vonde selvopplevelse – at det er noe «feil» med dem. Dette medfører alvorlige brudd mot opplæringslov og læreplan.
Med mange tilbydere av læremidler, og et avskaffet kontrollorgan, er behovet for kunnskap om livssyn, filosofi og etikk blitt betydelig. Uke 6 er på ingen måte et livssynsnøytralt undervisningsopplegg om kjønn og seksualitet.
Verdensbildet og moralen som Uke 6 samsvarer med, kalles postmoderne filosofi. Den hevder at sannhet ikke finnes i seg selv (relativisme), men at alle har sin egen sannhet (subjektivisme). Postmodernismen forkaster de fleste verdiene fra kristen og humanistisk arv, nettopp det som opplæringsloven sier all opplæring vi i skolen skal bygge på. Universell mening og moral finnes ikke i dette paradigmet, så eneste moral blir å hevde at det ikke er noen moral. Problemet er at dette i seg selv er moralsk og ekskluderende, for mange mener selvfølgelig at etikk og moral er vesentlig i spørsmål om identitet, kjønn og seksualitet. Postmodernismens selvmotsigelse blir åpenbar idet man spør om det er sant at sannhet ikke finnes.
Slike verdensbilder skaper forvirring og bryter med skolens oppdrag om å forvalte kunnskap og i alle ting være sannhetssøkende. Normering av postmoderne verdier i samfunnet har en pris. Overlege ved Oslo Universitetssykehus, Anne Wæhre, advarte i allerede i 2018 om den eksplosive økningen av antall unge tenåringsjenter som vil bytte kjønn. Flere fagstemmer begynner å stille spørsmål om undervisningen kan bidra noe til dette. At barnehage- og skolelærere endelig organiserer seg for å bremse utviklingen, er på høy tid.
Sex og politikk er progressive i forhold til denne utviklingen. De ga sin hederspris til transaktivist og tidligere fastlege, Esben Esther Pirelli Benestad, for hans private praksis med å gi barn og unge medisinsk transisjon. Helsetilsynet derimot, fant Benestads praksis uforsvarlig og trakk legelisensen hans. Felles for Benestad og Sex og politikk er de postmoderne ideene om kjønn, og sterk kritikk av tradisjonelle normer.
Det er mer presist å si at Sex og politikk er minoritetskritiske enn at de er normkritiske. Det er svært lenge siden at bedehuskristne eller biskoper satte agendaene for offentlige skoler og barnehager. Den plassen har i mange år blitt gitt til organisasjoner som Sex og politikk, Skeiv ungdom og Pride/Fri. Verdiene deres er ensidige og i ferd med å bli institusjonalisert overalt hvor det er barn. Disse som har fått maktposisjonen og setter som normene kan ikke være den normkritiske stemmen, med mindre det er sine egne normer de utfordrer.
For hvor trygt er det egentlig i klasserommene nå å ytre konservative meninger? Er elever frie til å drøfte ideene «født i feil kropp» kritisk? Tør elever å ta opp alvoret med medisinsk transisjon? I årets opplegg tar Uke 6 oppgjør med hatprat i norske klasserom der de problematiserer ytringen «man kan ikke bare bestemme seg for å være et annet kjønn». Mener virkelig Uke 6 at en slik påstand er uegnet hatprat?
Hvorfor skal så absolutt tradisjonelle og kristne normer for kjønn, familie og seksualitet problematiseres av skolen? Er vi plutselig imot det som opplæringsloven sier at vi skal bygge all undervisning på? Betyr nå «kristne og humanistiske verdier» plutselig «normoppløsende» og «postmoderne” verdier»? Selvsagt ikke. Alle lærere er forpliktet på opplæringslov og læreplan, ikke undervisningsoppleggene til Sex og politikk.
I Norge har vi mange normer som er gode og som er vel verd å verne om. En slik norm er at selv om vi alle faller utenfor normene i ett og annet, så er vi likevel verdsatt, respektert og beskyttet. Det kristne menneskeverdet som vårt samfunn er bygd opp på er nemlig absolutt. Ennå.
Tormod Evensen
Styreleder Lærerforeningen Vern
