I år skal regnbueflagget heises på Sevland barneskole på Karmøy i Rogaland.
– Mitt utgangspunkt er at vi er i 2026, sier hun til HA med en antydning til at foreldrenes bekymring er utdatert.
Rektoren legger til at skolen velger å flagge for at elevene skal bli sett, respektert og inkludert.
– De som ikke ønsker å flagge, har blitt sett og hørt, men ikke fått viljen sin, konkluderer hun.
– Mangfold og inkludering
Til avisen Subjekt sier skolesjef Bjørn Nøttum at de er kjent med at foreldre i kommunen har ulike oppfatninger, men han tror ikke det er et tema som opptar mange.
– Det er blitt naturlig med markering av mangfold og inkludering i både skoler, barnehager og det offentlige rom, sier skolesjefen.
Ifølge ham ligger det ingen føringer på om skoler skal flagge eller ei under pride: Dette er innenfor den enkelte skole sitt handlingsrom, sier han til avisen.
Det har fått flere foreldre til å reagere, skriver Haugesund avis (HA).
– Full støtte
Verken skolesjefen eller skolens rektor ønsker å endre på planene.
– Vi lever i 2026, sier rektor Kristin Birkeland Log til avisen.
Dette får foreldreorganisasjonen foreldre.net til å reagere. De gir «full støtte» til foreldrene som ønsker å stå imot pride i skolen.
– De blir hørt, men ikke tatt på alvor. Motforestillingene er registrert, men vil ikke bli fulgt opp. For mange fremstår dette som et klart signal om at foreldrenes meninger ikke tillegges reell vekt, skriver de på Facebook.
Får ikke viljen sin
Hver tredje synes prideflagging i skolegårder burde forbys, ifølge en måling Nettavisen gjorde i 2025.
Vestlendingene er de mest skeptiske. Der var 43 for og 40 prosent imot.
– Dette er innenfor den enkelte skole sitt handlingsrom, sier han til avisen.