Kirkens LHBT-utvalg er kritisk til salmen “Kjære Gud jeg har det godt”

Foto: KI generert
Foto: KI generert

Salmen «Kjære Gud jeg har det godt» er «veldig heteronormativ« og «virker ekskluderende».

Teksten er som følger:

Kjære Gud jeg har det godt, takk for alt som jeg har fått.

Du er god, du holder av meg, kjære Gud gå aldri fra meg.

Pass på liten og på stor, Gud bevare far og mor, og alle barn på jord.

Amen

LHBT-utvalget foreslår denne salmen ikke lenger bør bli bukt i Den norske kirke. Det skriver de i et i et høringssvar til Kirkerådet, som har sendt forslag til rammeplaner og veiledende lister for kirkelig undervisning og læring i Den norske kirke på høring.

Kristian Eger Mollestad, som leder LHBT-utvalget i Den norske kirke, forteller at han selv vokste opp med å synge denne salmen sang i hver kveld.

– Det er jo en kjær salme for mange. Ved å løfte den konkret, ønsker vi å peke på utfordringen vi har i et samfunn hvor mange lever med to fedre eller to mødre, én far eller én mor, eller annet.

– Eksempel på bevisstgjøring

Mollestad sier til Vårt Land at det i LHBT-utvalget er folk som jobber med trosopplæring, som har fortalt om diskusjoner som har endt med at de i sine menigheter har gått bort fra å bruke salmen.

– Jeg regnet med at vi kunne få spørsmål om dette, for det kan være en rød klut som man kan henge seg opp i, så står det igjen som det viktigste i det vi sendte inn. Men det er det ikke, men det er en eksemplifisering av hvordan vi kan vi bevisstgjøre vårt språk, sier Mollestad til Vårt Land.

Høringen, som ble avsluttet 15. september, er en del av Kirkerådets arbeid med å forberede rammeplaner for kirkelig undervisning. Den inneholder planer med forslag til salmer og bibeltekster tilpasset seks målgrupper: 0–5 år, 6–12 år, 13–19 år, konfirmanttiden, unge voksne og voksne.

Da biskopene i Den norske kirke i oktober 2025 ba om unnskylding for kirkens behandling av skeive, sa preses Olav Fykse Tveit: «Å seie unnskyld forpliktar. Det handlar om korleis vi no skal møte kvarandre.»

Mollestad forteller at LHBT-utvalget i det store og hele mener planene som er sendt på høring er gode, men at de ønsker større oppmerksomhet rundt viktigheten av å skape «trygge rom» for minoriteter – og da særlig seksuelle minoriteter – i Den norske kirke.

Og de har flere spesifikke forslag til hvordan det kan gjøres.

 

Dele
E-post
Facebook
Twitter
LinkedIn
Bli med i diskusjonen
Flere

Aktuelle nyheter