Kindred in chaos

Hva innebærer det at skeiv teori skal være normgivende for samfunnet? Det er mange som har vært opptatt religionsfriheten og barnas interesser. Men det er få som har vurdert den tradisjonelle homofile opplevelsen av denne revolusjonen.

I 2006 var det uenighet internt i daværende Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring om den skulle «bli skeiv» eller ikke, det vil si om den skulle bygge sitt arbeid på skeiv teori. Kim Friele advarte mot dette, og i et intervju med Klassekampen pekte hun på at skeiv teori var farlig for kvinnekampen ettersom den opphevet kjønnet som en biologisk sannhet.

Det var de som ønsket seg skeiv teori, eller radikal kjønnsteori, som vant denne idékampen, men det interessante er at ingen var opptatt av situasjonen for lesbiske kvinner. For hva blir resultatet for en lesbisk kvinne når samfunnet sier at kjønnsidentitet må overta plassen for biologien, og den seksuelle orienteringen erstatter legningen? Hvilken kultur får vi med skeiv teori?

Dette spørsmålet har nærmest vært et tabuområde. Hverken media eller politikere ønsker å ta i denne problemstillingen, men nå foreligger det en liten bok, Kindred in chaos, der redaktøren, den norske kunstneren Tonje Gjevjon, lar 19 lesbiske fortelle sin historie. Disse historiene bør være en tankevekker for de som hevder de kjemper for homofiles rettigheter og samtidig støtter organisasjonen FRI og dagens lovgivning bygget på radikal kjønnsteori. De 19 bidragsyterne representerer ulike deler av verden, men har alle samme erfaring, nemlig at den skeive revolusjonen motarbeider dem som lesbiske kvinner.

Alle bekrefter budskapet som fulgte i kjølvannet av de skeive miljøene som vokste fram med den skeive revolusjonen: Kjønn er en sosial konstruksjon og den homofile legningen eksisterer ikke. Man forutsetter nemlig at mennesket kan orientere seg seksuelt til begge kjønn og samtidig definere sitt eget kjønn. Derfor brukes begrepene seksuell orientering og kjønnsidentitet, det vil si alt er flytende.

Det oppfattes som transfobisk å ikke ha sex med transpersoner, og man må bruke foretrukne pronomen og akseptere alle transkjønnede identiteter. Lesbiske som ikke godtar disse premissene blir stemplet som «TERF», og står i fare fr å bli kansellert, doxet, miste jobben og utstøtt av samfunnet.

Flere forteller også om hvordan maskuline lesbiske kvinner opplever et press til å gjennomføre kjønnsskifte. Samfunnet forteller dem at de er nødt til å være født i feil kropp, men at kroppen kan endres.

Elisabeth fra Sverige beskriver hva som skjedde da kjæresten la ut en tekst på Instagram der hun fortalte om presset hun opplevde fra det skeive miljøet om å identifisere seg som noe annet enn kvinne. Det var en storm av hatmeldinger. Deretter forteller hun om en annen kjæreste som lot seg bli revet med og gjennomførte en operasjon med sikte på å bli mann. Om sorgen hun følte over en frisk kvinne som ble ødelagt på grunn av en ideologisk teori.

Kim fra Kina forteller om moren som spurte om ikke et kjønnsskifte kunne være en løsning. En straight transsønn ville nemlig være mer akseptabelt enn en lesbisk datter som ikke levde opp til samfunnets forventninger om kjønn og seksualitet.

Alison fra Storbritannia skriver om sitt møte med akademia. Som student søkte hun etter møteplasser for lesbiske, men fant ingen. Da hun til slutt fant noen lesbiske, viste det seg at de begge identifiserte seg som menn. Foreleserne plasserte studenter som identifiserte seg som transpersoner på en pidestall og ga dem alle fordeler.

Det må jo være et paradoks for det liberale Vesten at en av bidragsyterne fant et fristed i Polen.

Hun beskriver hvordan mange lesbiske er blitt hjernevasket til å tro at de egentlig er menn. Den lesbiske kvinnen er ikke lenger relevant som identitet, noe Alexandra fra Sverige bekrefter. Hun forteller om en hverdag der homofili, definert som en seksuell tiltrekning mellom personer av samme kjønn, ble sett på som hatefull, sårende og ekskluderende. Men også feil. Hun fikk beskjed om å bli bedre opplyst.

Det må jo være et paradoks for det liberale Vesten at en av bidragsyterne fant et fristed i Polen. Landet er enda ikke ødelagt av den skeive bevegelsen. I Vesten setter ikke et sex-fiksert skeivt miljø grenser for grenseoverskridende adferd.

Både lovgivning og kultur knyttet til kjønnsidentitet gjør det vanskelig for jenter generelt og unge lesbiskes spesielt å ivareta seg selv og sine grenser. Tragedien er at det knapt er noen som taler deres sak.

Boken Kindred in chaos er en rystende beretning av den skeive revolusjonens ukjente konsekvenser og bør leses av alle som arbeider med temaet.