Vårt Land-kommentator Eivor Andersen Oftestad retter skarp kritikk mot Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets (Bufdir) nye råd til sine ansatte.
Bufdirs «råd om møter med kjønnsmangfold» forsøker å fortelle de ansatte hvordan de skal møte kjønnsmangfold hos sine brukere.
Her er noen av rådene Bufdir-ansatte får:
-
- Hvis du ikke vet kjønnsidentiteten til en person, bør du benytte et kjønnsnøytralt språk, både muntlig og skriftlig
- Hvis det er nødvendig å spørre om kjønnsidentitet, bør det gjøres på en forsiktig måte, og du bør forklare hvorfor du gjør det
- Bruk riktig navn og pronomen
- Bruk samme ord og uttrykk som personen du snakker med, og vær åpen for å tilpasse språket ditt
Rådene forklarer også begreper som «kjønnsidentitet», «kjønnsuttrykk» og «minoritetsstress». Direktoratet mener også at de ansatte må forstå at transpersoner opplever mer diskriminering.
Krass kritikk
I en sak i høyreside-avisen Minerva peker Vårt Land-kommentator Eivor Oftestad på at biologisk kjønn og begrepet kjønnsdysfori er fraværende, og at rådene bygger på en bestemt forståelse av kjønn.
– Rådene tar utgangspunkt i en indre kjønnsidentitet som det som bestemmer kjønn, sier Oftestad.
Dette er i realiteten å sette likhetstegn mellom statlige anbefalinger og Foreningen Fri sine anbefalinger, ifølge den katolske kommentatoren.
Bufdir svarer at rådene er et støtteverktøy og at de ikke innfører nye plikter. Rådene er ment som veiledning for å møte mennesker med ulike kjønnsidentiteter på en respektfull og inkluderende måte.
Rådene er nå ute på offentlig høring, og direktoratet ønsker innspill fra et bredt utvalg av nordmenn.
