Når normløsheten blir en norm

For de fleste av oss innebærer normer et uttrykk for normalitet, forut­sig­barhet og dannelse. De gir oss en vei­ledning for hvordan vi skal opptre i et samfunn, hvordan vi forstår og respekterer våre med­menneskers verdi. Det handler om hva vi skal sosialisere våre barn inn i, selve grunn­muren til samfunnet vårt.

Den sosialiserings­prosessen vi lar våre barn gå gjennom, er et resultat av en 1000 år gammel tradisjon, der fundamentet er inspirert av den kristne tro. Et fundament som er under hardere angrep enn hva den offentlige debatten tyder på.

På Stortinget ligger det to representant­forslag som begge angriper vår kristne tradisjon og uttrykk for dannelse. Forslagene skal trolig behandles i høst etter at Stortinget samles igjen nå i oktober.

Det ene er sendt inn fra en gruppe representanter fra Ap, og tar til orde for «styrking av LHBTI-politikken». Her fremstilles «et større mangfold av kjønns­identitet» som en god ting, som om det var galt å anse det normale for å være at det finnes to kjønn.

Det andre forslaget er sendt inn fra MDGs Une Bastholm, og tar allerede i tittelen til orde for «en aktiv regnbue­politikk for å styrke kjønns- og seksualitets­mangfold». Det er altså et mål at færre gutter skal identifisere seg som gutter, og færre jenter som jenter.

Utgangspunktet er angivelig svake gruppers ve og vel. MDG ønsker det beste for sine medmennesker (men menings­motstanderne er det ikke så nøye med).

Bastholm fremmer ti forslag for Stortinget, og det er spesielt to av dem som er ideologisk interessante, for de angriper kjernen av vår normative tradisjon. Hun ønsker at Stortinget skal:

  • be regjeringen gå gjennom grunn- og videre­utdanningen for lærere og barne­verns­pedagoger med formål å inkludere temaene norm­kritikk, minoritets­stress, seksuell helse og kjønns- og seksualitets­mangfold som en obligatorisk del av det offentlige utdannings­tilbudet.
  • be regjeringen, i arbeidet med å fornye alle lære­planene i grunn­skolen og videre­gående opp­læring, om å inkludere kompetanse­mål om norm­kritikk, minoritets­stress, seksuell helse og kjønns-, relasjons- og seksualitets­mangfold der det er relevant, og spesielt i faget KRLE.

Forøvrig er MDG svært bekymret for trans­personers livsvilkår. At biologiske jenter begynner å reagere, betyr tilsyne­latende ingenting. Kvinne­kampen synes glemt. Kjønnet er nemlig opphevet. Det var tilsyne­latende kun et resultat av undert­rykkende normer, normer som etter MDGs mening bør kritiseres, og dermed utraderes.

Dersom norm­kritikk blir en del av norsk skole, vil det få omfattende konsekvenser. Det å opphøye norm­kritikk til en norm i seg selv, er selv­følgelig et paradoks, og erfaringene fra Sverige viser at norm­kritikk i prinsippet bare er en ny politisk ideologi, godt plassert på ytterste venstre­fløy, som under ønsket om å beskytte enkelte minoriteter krever den totale kontroll med hva barn og ungdom lærer på skolen.

Denne ideologien er det umulig å kritisere, ettersom den hevder å forkynne sannheten. Hvilket igjen er et paradoks ettersom det er den full­stendige relativismen som står i sentrum. Norm­kritikkens sannhet er at fraværet av enhver norm angående kjønn og seksual­etikk er det beste for mennesket. Hvilket jo er en norm i seg selv.

MDG ønsker at lærere skal undervises i norm­kritikk og at norm­kritikk skal inkluderes i alle læreplanene i grunn- og videre­gående skole. At MDG mener at normk­ritikk er spesielt relevant for faget KRLE, er interessant, ettersom det betyr at når man underviser i kristen tro, skal man samtidig lære elevene at vi som samfunn tar avstand fra de normene denne troen lærer oss.

MDG er imidlertid ikke alene i sin utrettelige kamp for å avskaffe samfunnet slik vi kjenner det. Media, som Schibsted-konsernet, er en aktiv bidrags­yter i dette arbeidet. I sist fredags A-magasin kunne vi lese om barnelegen som reiste til utlandet for å bli gravid. Både egg og sæd ble kjøpt av donorer. Hun var for gammel til å bruke egne egg. Hun har altså ingen biologisk relasjon til barna hun føder. Schibsted synes det er helt på sin plass å promotere denne måten å skaffe seg barn på. I Norge er ikke eggdonasjon tillatt, og det er foreløpig bare MDG som vil tillate slik dobbel-donasjon.

Angrepene på tradisjonelle normer, både fra politiske partier og næringsliv, og ønsket om å innføre norm­kritikk i skolen, har imidlertid konsekvenser utover selve sosialiseringen. En slik innføring vil nemlig også ramme politiske og religiøse motstandere med full tyngde. Det vil bli svært vanskelig for tilhengere av klassisk dannelse og moral å arbeide under et regime som har til hensikt å ødelegge alt du tror på, men det er da også noe av hensikten for dagens aktivister.

Det blir spennende å se hvordan de andre partiene på Stortinget forholder seg til forslaget fra MDG. Slik situasjonen er nå, er det lite som tyder på at noen går imot et forslag som ifølge forslags­stilleren kun handler om å bedre livsvilkår for «utsatte» grupper. Det er få, om noen, som ønsker å blir stemplet som onde, selv når det er demokratiets kjerne­verdier som angripes.

 

Publisert på Document.no 1. oktober 

Del med andre

Share on email
Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on google
Share on pinterest
Share on reddit
Share on print

Siste fra artikler

Hetero-tyranni?

I Stavanger ble det arrangert Pride-uke i uken som gikk, og i den anledning kunne Stavanger-Aftenblad

Siste fra nyheter