Pride-parader og regnbueflagg

I løpet av våren og sommeren arrangeres såkalte Skeive dager og Pride-parader i en del norske byer. Nå er turen kommet til Sørlandet. Denne uken vaier regnbueflagget over rådhus og broer, plasser og videregående skoler i Agderfylkene. Finnes det gode grunner til ikke å støtte det som kalles ”en feiring av skeiv kjærlighet og mangfold”? Svaret er et klart ja.

Den viktigste grunnen til å være skeptisk er «FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold». Denne foreningen er hovedarrangør eller medarrangør av Skeive dager og Pride-paradene i Norge. Fra å være en stemme for homofiles rettigheter og krav, har foreningen i dag en mye bredere agenda. Det uttalte idealet og målet er et grenseløst seksuelt mangfold, i klar opposisjon til tradisjonelle normer og familieverdier. Homofili er bare en liten del av foreningens agenda. Det ser man på flere måter, bl.a. i navnet som i 2016 ble endret fra LLH.

Skeive dager og Pride-parader bygger på en radikal kjønnsideologi. Hovedtrekkene i denne ideologien kan oppsummeres i tre punkter:

1) Normalvarianter. Alle typer kjønn, kjønnsuttrykk og kjønnsidentiteter, seksuell atferd og seksuelle orienteringer framstilles som sidestilte «normalvarianter». All seksualitet, alle typer samliv og alle seksuelle handlinger mellom samtykkende voksne betraktes som positivt. Hetero, homo, bi, poly, pan, inter og trans er eksempler på slike sidestilte «normalvarianter» – like naturlige, normale og etisk høyverdige.

Antallet kjønn, kjønnsidentiteter, kjønnsuttrykk og seksuelle orienteringer er flytende, men i en oversikt fra Foreningen FRI finner man 18 slike «normalvarianter». I andre sammenhenger opereres det internasjonalt med opptil 71 seksuelle varianter.

Foreningen FRIs nåværende leder sa i et avisintervju: «Alle samlivsformer har lik verdi, og vår vedtatte politikk er at det verken er antall personer eller kjønn som skal avgjøre hva slags verdi samlivsformen har.» Naturlig nok er polygami og polyamorøse forhold en integrert del av det seksuelle mangfoldet, så lenge det skjer frivillig.

2) Relativisme. I Foreningen FRI’s ideologi er betydningen av kjønn, av mann og kvinne, av far og mor, opphevet. Forskjellen på norm og unntak er visket ut. Ingen samlivsform eller seksuell atferd kan regnes som bedre enn andre. En gjennomført etisk relativisme er opphøyet til norm.

Det som er dramatisk, er ikke at den private interesseorganisasjonen Foreningen FRI med sine 2.000 medlemmer kjemper for et anarki av kjønn og seksualiteter. Det dramatiske er at denne ideologien nå er i ferd med å infiltrere politikk og lovverk, barnehager og skoler. Påvirkningen og indoktrineringen av våre barn og barnebarn er målrettet og urovekkende.

Det er på høy tid å våkne opp! Pride-ideologien opphøyer grenseløs seksualitet, ekstrem individualisme og en radikal etisk relativisme til samfunnets norm og ideal. Vi tror dette er et eksperiment som på sikt kan få svært negative konsekvenser for enkeltmennesker og samfunn.

3) Voksenperspektiv. I Foreningen FRIs kjønnsnøytrale univers ligger fokus på voksnes krav, ønsker og behov. Barneperspektivet får minimal oppmerksomhet. Voksne har rett til barn, men barn har ingen rett til sine egne foreldre. Det eneste barn trenger, er voksenpersoner med god omsorgsevne, sies det. Blodsbånd og slekt, arv og gener er derfor irrelevant og uvesentlig i et menneskes liv. TV-programmer som «Tore på sporet» forteller rørende historier, men de har kun betydning som underholdning.

Perspektivene vi har nevnt ovenfor, er det vanskelig å snakke høyt om i dagens offentlighet. Mange er redde for å bli stemplet som mørkemenn og trekker seg fra de åpne samtalene. I dagens kulturelle klima er det, paradoksalt nok, atskillig enklere å heise regnbueflagg og på den måten støtte Foreningen FRI, feire grenseløs seksualitet og applaudere oppløsningen av mor-far-barn-relasjonens unike betydning …

Pride-arrangørene oppfordrer menigheter og kristne til å delta i parader og heise regnbueflagg. Vi kan frimodig takke vennlig nei. Vi sier ikke av den grunn nei til kjærlighet, til sunt mangfold og til toleranse. Men vi sier nei til å støtte en forvirrende og ødeleggende kjønnsideologi uten moralsk og sosial bærekraft for individ og samfunn.

Øivind Benestad
Daglig leder av Stiftelsen MorFarBarn

Vidar Mæland Bakke
Nestleder i Frimodig kirke

 

Del med andre

Siste fra nyheter

Siste fra artikler